I disse dager spilles 2nd Youth Paris Open Bridge og Norge deltar med sine beste juniorer. De første fem kampene gikk helt på skinner med 17 VP i snitt. Tapet måtte komme og Frankrike A slo oss 14.19-5.81. Likevel vant vi RR klart.  Det er fri i morgen og jeg tipper at det er omvisning i Paris. Heldiggriser.
På lørdag begynner semifinalene.

Etter helgas seriemesterskap er jeg mer sikker enn noen gang på hvor vi alle har vårt største forbedringspotensiale. Det er i alle fall ikke når det gjelder system og konvensjoner, fordi i mitt eget tilfelle mener jeg det var i kun et eneste av de hundre spillene vi spilte at systemet var for dårlig. Og jeg har kanskje det enkeste systemet av alle som var på Gardermoen i helga. De andre dårlige spillene kom av svake og/eller uheldige vurderinger fra en av oss, altså faktorer som i stor grad  handler om manglende ferdigheter. De feilene er vanskelilg å rette opp.

Det vil overraske meg stort om det jeg sier her ikke gjelder for mange andre også.

Før jeg sier hvor vi har aller mest å hente, tror jeg også det er viktig å finne et passe spenningsnivå. En skal selvsagt sett press på motparten, men til hvilken pris?

Her åpnet en av Norges aller beste med 3hj i tredjehånd. Ønske om å ødelegge for motparten blir sterkere enn å prøve å beskrive en egen offensiv hånd. Selvsagt kan motparten bli sperret ute fra en utgang (mest sannsynlig 4sp?), men i min verden er det overtenning å ødelegge en sånn fin hånd. 4hj står heller ikke hver dag, men i lagkamp vil du selvsagt være der.

Mentale og fysiske forberedelser

Jeg har sagt det før og gjentar det gjerne. Bridgen er et U-land når det gjelder å forberede oss ut over de reint bridgetekniske tingene. Ta det enkeste først. Vi spiser og drikker ikke underveis. Får vi i det hele tatt i oss noe, er det gjerne tomme kalorier som i ei pølse eller en bolle, samtidig som vi pøser ned vanndrivende kaffe. På søndag tok jeg ikke til meg en eneste matbit fra frokost til spillinga var slutt omtrent kl 16.00. Galematias. Jeg burde hatt i meg masse karbohydrater og masse vann, gjerne sportdrikke med tilsatt druesukker. I tillegg til at bridge er mentalt krevende, burde vi vite at det å konsentrere seg intens over tid tapper kroppen for krefter på akkurat samme måte som en fysisk utskeielse. Hjernen fungerer dårlig når blodsukkernivået synker. Samtidig som vi blir slitne, går en større mengde blod til kroppens viktigste livsoppholdende organer og mindre til hjernen. Dens kognitive funksjoner nedsettes betydelig når vi blir slitne og tomme for energi.

Som om dette ikke er nok, slurver vi med søvn. Mange sitter oppe til langt på natt og inntar større eller mindre mengder alkohol. Joda, hyggelig og sosialt stimulerende, men prestasjonsfremmende er det i alle fall ikke.

Så til den mentale biten. Hvem av dere jobber bevisst med å bli bedre til å holde oppmerksomheten ved like? Jeg er sikker på at samtlige som spilte bridge i helga, gjorde tabber vi knapt kan tro er mulig. I etterkant må en nesten bare le av seg selv og hvilke feil en klarte å gjøre underveis.

Forklaringen er svært enkelt. Det blir tomt for krefter ut over mot slutten av turneringa. Sånn er det bare og ingen av oss kan fornekte kroppens fysiske forandringer under press. Det vi kan jobbe med, er hvordan vi lager oss rutiner for på en bedre måte å stå i mot. "Motspill fra helvete" er et glimrende eksempel på hva jeg mener. Tom Høiland er en av Norges beste bridgespillere og han vet selvsagt hvordan han ikke skal la seg blir innspilt. Kreftene hans strakk ikke til denne gangen og han klarte ikke å gjøre den mentale øvelsen med å tenke seg om litt ekstra når han var inne i den kritiske posisjonen. Han ville klart "prøven" 100 av 100 ganger når han er uthvilt.

Se bare hva jeg klarte å gjøre selv mot Boye og Espen.

For det første er det prestisje fra min side når jeg spiller mot Espen og Boye. Er det noen jeg ikke ønsker å dumme meg ut mot, så er det dem. Kampen startet dårlig når jeg og makker klarte å misforstå starttidspunktet og kom 7 minutter for seint til start. Allerede da var jeg litt stressa, men jobba med meg selv for å beholde roen. I de første spillene gikk det greit, men her var lufta ukontrollert ute av ballongen.

Ruter ut. Det kom en lang tenkepause fra Espen før han stakk med esset og skifta trumf. Den gikk til bordet og jeg stjal en ruter. Spar til esset og jeg var i ferd med å stjele den siste ruteren til da jeg oppdaga at spardamen falt i øst. Nå skjedde det rett og slett en kortslutning uten at jeg kan forklare annet enn en mental svikt. Jeg trodde ikke at jeg kom inn i bordet etter å ha stjålet en ruter til, men det er jo bare å spille kløver for å åpne forbindelsen for å ta ut trumfen. Motparten får aldri mer enn et stikk i spar, ett i ruter og ett i kløver.

I stedet for å stjele ruteren, klarte jeg å spille kløverdamen først. Espen i øst la i kongen som han fikk beholde for. Enda en trumf. Nå var jeg føkka og panikken tok meg. Jeg hadde spilt bort en kontrakt bestemora mi hadde vunnet!

Hadde jeg hatt en mental trener som kunne coache meg i denne posisjonen, hadde han bedt meg ta en god pause og se om jeg kunne redde til corner. I stedet dundra jeg på med kløver til esset, kløver til stjeling, ut med trumfen og sparkongen. Jeg tok for sparknekten og claima en beit i denne posisjonen:

Jeg kunne bare spilt ruterdamen og vunnet kontrakten. Er det mulig??!

Til siste halvdel av Seriemesterskapet skal jeg øve på systemet mitt, men den aller viktigste endringen jeg skal gjøre er å lage meg et par matpakker, ta med meg noe sukkerholdig drikke og jeg skal skrive med svart tusj på hånda mi "Ta det rolig, Snurr!"

_____