Dette arbeidet som jeg viser her, er noe jeg tror mange par burde tatt seg jobben med å gjøre. Ikke minst for landslagskapteiner og coacher er jeg sikker på at det er interessant å se hvor de enkelte par har sin styrke. Skal dette brukes i noen skala, er det viktig å ha mange spill som datagrunnlag. I en og en turnering vil nok tilfeldighetene slå ut, men klarer en å gjøre dette fra mange turneringer, er jeg sikker på at konklusjonene blir mer og mer pålitelige.

Nils Kvangraven er en aldri så liten racer i Excel og han tok utfordringen min med å gå gjennom egen innsats i NM par 2014. Her er resultatene og under forklarer jeg kort.



i orange ser du ANTALL SPILL og i grønt er det fokus på SCOREN.

Jeg hadde trodd at et par som Nils og Terje var spillefører i mer enn 51,6% av spillene, men det var de altså ikke denne gangen. De andre resultatene er jeg ikke veldig overrasket over. De scorer +140,7 på egne spilleføringer, desidert mest når de er i utgang. De har minus på slemmene og det har jeg sagt noe om før. Selv vil de nok hevde at dette er tilfeldig, men jeg er ikke sikker. Legg også merke til at de har pluss på motpartens slemmer. Enkelt forklart: Også andre par melder for hardt.
Jeg ville trodde de var flinke til å karre til seg gode delkontrakter, men det ser ikke ut til å stemme. I alle fall ikke denne gangen.

Så scorer de hele 70,6% av plussen sin på motspill. Det var jeg sikker på var den største styrken, fordi det er ofte i motspill en ser forskjellene på de beste og de nest beste. Gode signaler, god oversikt og flink til å telle.

Flere som har lignende analyser over egen innsats?

Til fredag trekkes trekant-seriene i runde 1&2 i NM klubber. Før om årene har det vært hoderysting over kvalitetsforskjellen i puljene. Enkelte puljer har inneholdt tre topplag, mens andre har vært betydelig lettere, for å si det mildt.

Det verste er hvis det er to svært gode lag og et dårlig i en pulje. De to gode lagene er det ikke så farlig med. De spiller omtrent middels mot hverandre og slår de siste laget så mye at begge går videre. Det ene som puljevinner og det andre som en av de beste toerne. Det laget det er "synd" på, er det svakeste. Etter å ha tapt den første kampen stort mot det ene gode laget, gidder de ikke en gang møte opp til den andre kampen fordi toget har gått. De trenger ikke mer juling, fordi det var ikke derfor de meldte seg på. "Vi trekker oss!", noe som ikke er heldig for noen parter.

De bør i stedet (i så stor grad som det er mulig)  få et middels godt lag eller helst et lag omtrent på eget nivå. Da kan de vinne den kampen, pluss at det er mye mer motiverende å spille mot det presumptivt gode laget i pulja. Med et hederlig resultat der, kan de gå videre som toer. 

Det norske landslaget kommer ikke opp og fram uten at de beste spiller med hverandre i de største internasjonale turneringene. I det pågående VM er det kun Espen og Boye som er på plass som par. Ellers er Thor Erik Hoftaniska innhentet som reserve på Tislevoll sitt lag. Jeg vet at Boye og Espen sponses og Hoffa har vel også tilgang til pengebinger, hvis jeg ikke tar feil.

Skal Norge få et landslag tilbake i verdenstoppen, må det gjøres grep fra NBF. I Kina burde Norge stilt med to lag. Norge A: Espen-Boye-Terje Lie- Nils Kvangraven og Norge B: Hoftaniska- Charlsen- Terje Aa - Allan Livgård. 

Jeg skjønner 100% at de fleste av disse ikke har økonomisk ryggrad til å prioritere som de i utgangspunktet hadde ønsket. Reise og opphold er en side av saken, tapt arbeidsinntekt er den andre.Familiære forpliktelser er en tredje. Skal vi komme tilbake må NBF skjønne at vi må delta der de andre nasjonene har sine spillere, nemlig i VM, EM, Cavendish og Nationals. 

Det er ikke alle som er enig med meg i at forbundet må bruke penger på landslaget, men da må de samme ikke klage når resultatene i mesterskap uteblir. For det komme de til å gjøre om det ikke taes grep. Det er ingenting som tilsier at de parene jeg nevner over skal bli nevneverdig bedre i framtiden uten at det satses. Det holder ikke å spille SM og noen lokale parturneringer.