Når motparten bruker overføringsmeldinger etter åpning 1kl, gir det oss muligheten til å vise en farge billig. Det er oftest en fordel, men ikke alltid.




Nils Kvangraven doblet Boye Brogeland sin 1hj (som viser spar) for å fortelle om at han ville meldt inn 1hj. Nå var det kun valget mellom pest og kolera igjen.
1hjxx ville stått i omtrent ti stikk og 2ru kosta egentlig 1400 i beit. Nils "slapp" med 1100, men det var grisedyrt mot 480 i 4sp på det andre bordet. Geir Helgemo i syd-åpent rom, var også en stund i 2kl i syd, men slapp unna sine 1100 i beit.

_____________________________________________________________________________

Jeg tar meg kunstnerisk frihet noen ganger i det jeg skriver. Christian Vennerød synes jeg kanskje brukte store ord når jeg fortalte om hans syn på NBF sin landslagssatsing. Ordet "galematias" var mitt, men innholdet ellers er hans oppriktige mening. Her er det han ønsker å si i den forbindelse:

_________________________________________________________________________________

Hei Snorre

Du legger meg litt vel sterke ord i munnen - som f eks «galematias». Det har jeg aldri sagt.

Men jeg er uenig i NBFs forsiktige strategi for å bruke penger på landslaget.

Landslaget i åpen klasse er vårt internasjonale ansikt utad. Det er dette laget som må gjøre det bra for at pressen skal legge merke til bridge. NBF snakker om rekruttering i fine ord, men sulteforer det som kan gi presse, TV-dekning, almen oppmerksomhet og sponsorkroner. Hvis bridge skal bli noe annet enn avkobling for pensjonister i den norske journalistiske offentlighet, må landslaget frem som en spydspiss.

Hvis man ser på hva andre idrettsforbund og sjakkforbundet gjør for å vise frem sine beste, er det klart at NBF sulteforer den norske eliten.

Vi gjorde det nesten strålende i EM i fjor. Espen og Boye har nylig to store internasjonale suksesser som NBF heller ikke har klart å markedsføre. De er internasjonale stjerner.

Norge er internasjonalt langt fremme i en bred, åpen hjernesport. Mye lenger fremme som lag enn i sjakk og fotball.

Nå har jeg vært landslagssjef i fem år. Da jeg tok over, sa ni av ti nei til å spille på landslaget. Nå har vi en rekke gode par, som bare venter på sjansen til å spille matcher sammen og bryne seg internasjonalt.

Det er ikke sikkert at vi burde hatt mer enn to par med til nordisk (det er bare en turnering over 2 og en halv dag). Men det norske landslaget burde vært med i EM på hjemmebane, og også i en rekke andre internasjonale turneringer.

Det er bare internasjonal matching (med tett oppfølging av coach og kaptein) som kan gjøre det mulig å få frem et landslag som vekker oppsikt.

Frihet, likhet og vennskap

Christian

christian@vennerød.no