Der spiller Erik Berg, Karl Morten Lunna, Marius Bartnes, Ove Arvid Andersbakken, Even Morken og Åsmund Forfot. De vant kvalifiseringen i kamp med hele 166 andre lag. Nå er det klart for kvartfinale.
Jeg liker oplegget i den svenske festvialen godt. I Em gikk bare 16 lag lag vider fra kvalifiseringen, mens her går det dobbelt så mange. I en Monrad er det alltid en god del tilfeldigheter og gode lag kan godt havne utenfor de seksten beste uten å ha spilt dårlig. I tillegg har alle lag to liv. Jeg kan ikke regelene helt og mener at et lag som taper en sluttspillkamp ikke kan vinne lenger. Det er altså en parallell BONUS-cup der tapende lag går inn og kan fortsette. Med to tap er det takk og farvel. _______________________________________________________________________________________

 Lagene har nå kommet til "Round of 32" etter først å ha spilt seg ned til 64 lag og så gjennomført "Round of 64". Seedingen er et vesentlig poeng i Nationals, der de beste lagene har opplagte fordeler. I alle fall i innledningen. Opplegget er slik at det høyeste rangerte laget møter det til en hver tid lavest rangerte, nest høyest mot nest lavest og så videre. Gulroten for lavere rangerte lag, er at de overtar motstanderen sin rangering hvis de vinner kampen.

Boye og Espen er i denne turneringa ranket som det beste laget, blant annet fordi de vant i fjor. Det betyr at de i innledningen møter det antatt svakeste gjenværende lagene, men i Round of 32 er det bare gode lag igjen. Jeg kjenner ikke "Lewis" som Schwartz skal møte, men Geir og Tor for Monaco (3de rangert) møter vinnerene av Chairmans Cup allerede i denne runden. 

Seedingen er imponerende fra arrangørens side. Av de 32 kampene i Round of 64, måtte en helt ned til 16de rangert for å finne første kamp der et lavere rangert lag slo et høyere. På de laveste bordene er det mer hipp som happ, men det har med at på bord 32 møtes lagene som er seedet som 33 og 32, på bord 31 lag 34 og 31 osv.

 Av og til må en ty til ekstraordinære tiltak for å få et godt resultat. Fra en parturnering i USA på 30-tallet fant Syd et trekk som betet en kontrakt alle andre klarte å få hjem:

Kontrakten var 4 spar hos Vest, og Nord startet med ruter konge. Syd stakk over med esset og returnerte ruter to! Da den tredje ruteren kom, var Vest overbevist om at Syd måtte ha dobbelto og trumfet med spar ess. Dermed måtte NOrd få for spar knekt og med kløver ess ble det bet og ren topp i selskapet.