Det er mange bridgespillere som har klengenavn. Bare her i byen har vi "Hurra", "Søvnig", "Kaninen", "200", "Klukken" og "Luringen". De fleste kjenner "Ivrig" , "Turbo" og "Svinet". Det er en haug andre. Bak de fleste navn skjuler det seg en historie, som regel mer en episode enn en karakteristikk. Ofte er det ord som på en eller annen måte er relatert til døpenavnet.
På Sunndalsøra var det er yrende juniormiljø for en generasjons tid siden. Flere av dagens toppspillere kommer fra dette miljøet, mens andre derfra har av ulike grunner blitt litt mer borte fra bridgens rampelys. Jan Roger Strømsvåg har alltid blitt kalt "Festus", uten at jeg helt kjenner til historien bak hans navn. PÅ 80-tallet var han en av de dominerende skikkelsene i Møre og Trøndelagsfylkene, en spiller som til stadighet forsynte seg grovt av premiebordet.
Jeg har ikke sett navnet hans all verden de siste par tiårene, men makker Steinar Ekren forteller at gamle kunster ikke er glemt.
Av Steinar Ekren
Hei Snorre !!
Fra helgens 3.divisjon dukket dette spillet opp. Etter at motparten fant beste utspill og fortsettelse måtte min makker Jan Roger "Festus" Strømsvåg finne mottrekket som satte motparten sjakk-matt.
Vi hadde meldt 4sp øst -vest og syd startet med ruter Ess og ny ruter. Alle spillere , untattt Festus, som hadde fått dette motspillet, gikk beit da de stakk med ruter konge og spilte spardame rundt til kongen. Syd fortsatte da med hjerter til nords ess og ny ruter fra nord sikret stikk for spar 10.
Festus så imidlertid faren for at dette kunne skje, så han spilte derfor ruterknekt fra bordet I stikk tre og kastet sin single hjerter på hånden !!
Dermed var trumfhøyningen forsvunnet og 10 stikk kunne spilles trygt hjem.
___________________________________________________________
