Etter at Norge i går startet med en fin seier mot Georgia i åpen klasse kom en ganske kraftig nedtur. Så nå er tiden inne for alle oss som ikke er i Budapast til å støtte våre lag 100%!
Det norske laget i åpen klasse ble utspilt mot Polen. Det ble etterfulgt av en jevn kamp mot Ukrania før vi ble slått ganske kraftig mot lille Færøyene. Det var ikke etter planen...
Å tape mot Færøyene er ikke noen enorm sensasjon lenger. Mange husker nok at våre venner der ute i havet vant sølv i siste Nordisk. Men de har selv med noen seiere i Budapest ligget veldig lavt plassert (nr. 32 etter onsdagens spilling). Så om ikke pinlig er det helt klart skuffende å tape klart mot den lille bridgenasjonen som bare har noen få innbyggere mer enn Tønsberg by.
Med dette mener jeg ikke å harselere med det norske laget. Tvert om, jeg ønsker heller å sette på plass de mange medgangssupporterne som snur ryggen til vårt lag så snart det butter i mot. Riktignok er 3,48 VP mot EMs minste nasjon skuffende, men det er snakk om en enkelt kamp, 16 spill. Rikignok kan alle få lov til å være misfornøyde med innsatsen hvis de vil, men de fleste som ytrer skuffelse har nok ikke peiling på hva det vil si å spille i internasjonale mesterskap.
De såkalt svake nasjonene i internasjonal bridge er ikke så svake lenger. De er selvsagt svakere enn topplagene, men de er gode nok til å slå hvem som helst i enkeltkamper. Dette er det en haug med eksempler på de siste årene. Mens det tidligere var flere slaktofre i mesterskapene er det nå ingen av lilleputtnasjonene som ikke vinner kamper. Og igjen, dette var kun en kamp, og det gjenstår hele elleve kamper i åpen klasse. Det er fortsatt 220 VP å spille om!
Hylekoret som klager på at det norske landslaget ikke gjør det bra nok har ikke vært så massivt denne gangen, men det har vært noen henvendelser til meg både per e-post, på BBO og på sosiale medier det siste døgnet. Hvorfor er det alltid slik?
De årene Norge tok medaljer omtrent på bestilling kunne det virke som om mange hjemmesittere liksom følte de var en del av det. Da var det ikke Norge som vant, men VI. Da var det VI som tok VM gull, VI som tok EM-gull. Så snart det butter i mot er det DE. De er for dårlige. Noen andre skulle spilt på landslaget i stedet for DE, osv. osv.
Dette er mildt sagt skuffende. Det er i motgang lagene trenger støtte. Og er situasjonen akkurat nå egentlig så veldig mye motgang?
Nei, situasjonen er langt i fra dyster.Vi er i aller høyeste grad fortsatt med i dette "rotteracet". Norge ligger på 11.plass i åpen klasse, og vi har kontakt med topp-7 som vil gi plass i VM sålenge arrangørlandet neste år, Frankrike holder seg på topp-6. I Opatja-EM for to år siden var situasjonen nokså lik, Norge var hele tiden med i toppen. En dag ødela, og nå kom en skuffende dag i Budapest. Forskjellen er at den ødeleggende dagen kom veldig sent i Opatja, og da ble det vanskelig å komme tilbake. Når har vi bedre tid, og om laget spiller opp mot sitt beste vil de garantert kunne klare målet sitt.
Så undertegnede er optimistisk. Dette sagt, det kan virke som om noen av spillerne spiller litt krampaktig? Å si det bygger ikke på noen grundig analyse, kun noen observasjoner fra langt hold (i mitt tilfelle veldig langt hold). Kanskje er tiden inne for å være litt mer avslappet i forhold til presset de er under? Kanskje samtidig som de fortsatt spiller dønn seriøst kan de leke seg litt?
Å motivere laget får bli kaptein Vennerød og Coach Bjertnes sin oppgave. Jeg her troen på både spillerne og landslagsledelsen. Vennerød har etter hvert mange års rutine fra en rekke mesterskap. Bjertnes er den nordmannen med desidert best merittliste som landslagskaptein, og hans resultater som kaptein er utvilsomt i verdensklasse. Kom igjen, Christian og Sten, få frem smilet hos gutta om det ikke er der allerede!
Norge kan selvsagt godt komme sterkt mot slutten av dette mesterskapet, og det er også interessant i dameklassen nå. Norges damer har kjempet seg opp i en posisjon ikke så langt unna topp-7 (Frankrike vil garantert bli på topp-6 i dameklassen også). For seniorene er det noe større avstand opp til målet, men intet er umulig. En sterk sluttspurt kan godt gjøre at vi får mange norske representanter i VM i Lyon neste år.
Dette går veien, tror jeg!
HEIA NORGE!
