Å utvikle bridgen sin slik at kontrakter kan spilles skikkelig godt handler litt om talent, endel om å lære seg teknikk, en god del om logikk, men også veldig mye om å gjøre det enkelt for seg selv.

Et viktig poeng er kunne (forsøke å) plassere kortene hos motparten. Det handler om å danne seg et bilde av hele kortsitsen. Andre ganger blir det, om man følger godt med ganske åpne kort! Som oftest er det som skal til at man klarer å se for seg noen alternative sitser, og så satse på den riktige. Det kan også godt være at av de aktuelle sitsene så er det bare en som kan føre til suksess.

Ledige plasser (vacant spaces)

For å kunne danne seg et slikt bilde av kortsitsen må det telles, og man må bruke den tilgjengelige informasjonen. Et poeng er ofte å se på hvor mange såkalte ledige plasser den enkelte motspilleren har. Hvis en motspiller allerede har vist en haug med kort (for eksempel han har sperremeldig og vist mange kort i en farge) så har den andre motspilleren flere ledige plasser. Og har han det er han favoritt til å ha lengde i de andre fargene, og da er han også favoritt til å ha et bestemt kort du kanskje leter etter. Slikt er brikker i det å danne et sannsynlig bilde av kortsitsen. I tillegg til å peile inn fordelingen kommer det med å telle de uteværende honnørpoengene. Hvis motstander passet i åpning og gjennom spillet allerede har vist 11 hp er det ikke han du skal ta finesse gjennom hvis du må gjette en dames plassering!

Telling

Noen finner det vanskelig å holde styr på alt dette, og spesielt å telle finner mange spillere vanskelig. Det er antagelig fordi de teller for komplisert. Til og med mange erfarne spillere har en telle-teknikk som er undøvendig krevende. De teller de kortene som går (4+4 osv), legger de sammen med hvor mange kort som er igjen i fargen og trekker det fra tretten. Helt unødvendig! En mye enklere metode er å kun telle motpartens kort i en bestemt farge. Hvis du og blindemann for eksempel rår over syv kort i en farge, tell underveis de uteværende seks, og kun de! Hvis du etter to runder av fargen har sett at begge har fulgt to ganger er det kun to kort igjen, og følger begge en gang til er alle seks uteværende kort gått. Tell kun motpartens kort i fargen. For å gjøre det slik må du alltid fastslå hvor mange kort motparten har i en farge du begynner å spille på den.

Selv om man ofte har en umiddelbar ide om hvordan det sitter kan det forandre seg. Det er viktig å ikke låse seg på den første tanken, men følge med slik at du av og til faktisk kan innse at det faktisk sitter helt annerledes enn det du trodde da blindemann kom ned.

Her er et par eksempler på hvordan telle og tenke. Først kun en veldig enkel fargekombinasjon:

Her har motparten seks kort i hjerter. Hvis du ikke hadde hatt tieren hos nord ville kun fargen fordelt 3-3 vært muligheten for å oppnå fire stikk. Siden tieren er på plass er det mye større sjanse for fire stikk, men det kan også føre til et valg. Vanlig teknikk med en slik farge er å starte med en honnør fra nord, så spille liten til syds honnør. Hvis knekten hadde vært dobbel ville den kommet på andre gang, og nords to siste kort i fargen ville vært sikre stikk. Og hvis øst hadde hatt singel hjerter ville du oppdaget det, og du hadde hatt en markert finesse over vest. Men ofte vil begge følge med små kort to ganger, og du vet det er igjen to kort i fargen, knekten og en liten en. Du spiller så i fargens tredje runde liten mot Q-10, og la oss si vest følger med den gjenværende lille hjerteren. Da har du valget, finesse med tieren (riktig hvis vest hadde hatt knekten fjerde fra start), eller toppe og håpe knekten faller hos øst (riktig hvis fargen satt 3-3 fra start med knekten hos øst). Et sånt valg kan være rett og slett det – et valg – og det er ganske marginalt hva det skal satses på. Men ofte har du gjennom spillet fått en viss peiling på om vest eller øst har flest ledige plasser. Med slik informasjon kan enten finessen være opplagt største sjanse (hvis vest har flest ledige plasser), eller å toppe klart beste sjanse (hvis øst har flest ledige plasser). Men noen ganger har du gjennom spillets gang fått så god peiling på sitsen at du er sikker på hva du skal gjøre, du har full telling! Det avhenger av at du har fulgt med og talt opp fordelingen i de andre fargene.

Bruk den tilgjengelige informasjonen. Det gir allerede i starten av spillet en pekepinn for hvordan kritiske valg skal tas. Men som sagt, det tilsynelatende opplagte bildet kan forandre seg! Her er et godt eksempel:

                                                               
Syd er i 4 spar etter at vest startet meldingene med svake 2 hjerter, og vest spiller ut hjerter konge. Dette er et hverdagsspill, og i lagkamp ville det gått fort i glemmeboken, kontrakten kan jo ikke gå bet. Du må tape til spar ess og de vil også få ett stikk i hjerter. Det ser ut som resten står, men det kan jo av og til bli en kløvertaper. I parturnering er det viktig å sikre seg de elleve stikkene selv om kløver knekt sitter fjerde. Med en så fet kløverfarge er det alltid fire stikk om den sitter 3-2 eller knekten singel, og du kan om du gjetter på hvem som har fire kløver legge ned topphonnørene i riktig rekkefølge og og oppdage hvem som har fire, og så eventuelt ta en markert finesse over han som hadde knekten fjerde fra start. Hvis du tror vest har fire spilles etter uttrumfing kløver ess fulgt av liten til kongen, og 4-1 sitsen med fire hos vest oppdages kanskje. Hvis du derimot tror øst er den som eventuelt har fire spilles esset fulgt av damen, og fire hos øst kan oppdages, hvoretter en markert finesse tas over han.

Hvem tror du i dette tilfellet har fire kløver hvis fargen sitter 4-1?

Umiddelbart er øst favoritt til å ha kløverlengden om noen har kløverlengde, da. Vest har nemlig vist seks hjerter og øst har bare tre. Øst har tre ledige plasser mer enn vest for å kunne ha kort i de andre fargene. Men det behøver jo ikke være slik at øst har kløverlengde!

Du vinner den utspilte hjerteren med esset og spiller trumf. Øst vinner med spar ess og spiller hjerter til vest. Han skifter så til ruter 10 som syd tar seg av. Så trumf, og det viser seg at øst hadde tre trumf fra start, mens øst hadde bare en. Nå begynner det faktisk å jevne seg ut med hensyn til ledige plasser. Vest har vist seks hjerter og en spar (syv kort), øst har vist tre kort i hver av majorfargene (seks kort). Bør du fortsatt satse på eventuell kløverlengde hos øst? Vel, det haster ikke! Kanskje kan vi finne ut mer om fordelingen? Etter å ha tatt ut øst sine trumf tar du av deg de to ruterhonnørene. Så spilles kløver til honnør hos nord fulgt av nords tredje ruteren til stjeling. Det gir ikke noe ekstra stikk, men det gjøres for om mulig å få mer informasjon. Noen ganger er du heldig og får akkurat den informasjonen du behøver. I dette spillet var det slik at vest ikke hadde flere ruter tredje gang! Dermed er det kun han som kan ha fire kløver. Han har garantert fire om han startet med seks hjerter (1+6+2+4), noe som er veldig sannsynlig. Hvis vest mot formodning har syv hjerter har han tre kløver og alt dette var unødvendig, kløveren satt 3-2 fra start. Det som er helt sikkert nå er at øst ikke kan ha hatt fire kløver fra start. Du har sikkert spill og spiller kløver konge fra syd i fargens andre runde. Da får du bekreftet det du egentlig allerede vet, at øst da ikke har flere kløver. Slik så hele spillet ut:

Du avslutter med en markert finesse over vests kløver knekt – elleve stikk. Det som fra start så ut som et kjedelig spill, og hvor vi trodde den som eventuelt kunne ha kløverlengde var øst, forandret seg til det motsatte.

Dette var selvsagt ikke noe spektakulært spill, men måten å resonnere på er her det viktige. Da spillet forekom ga det et kjempespill for de som spilte 4 spar med elleve stikk, og godt under middels for de som låste seg på den første tanken, at øst trolig var den som kunne ha kløverlengde, og dermed unødvendig fikk en kløvertaper.