Norge klarte ikke å kvalifisere seg for Bermuda Bowl 2017 (i Lyon), og nå har ikke vårt lag vært med i den mest prestisjetunge VM-turneringen siden 2009 i Brasil. I år er det Nordisk mesterskap (tidlig i juni) som er målet, men det vil også bli sendt et norsk landslag til Yeh Brohs Cup (i juli). Dessuten har Norge sagt seg villig til å stille i en landskamp mot Nederland som et ledd i nederlendernes oppkjøring til Bermuda Bowl i august.  

Christian Vennerød har tatt en landslagstropp som grunnlag for senere uttak til representasjonsoppgaver. Det er klart dette er gjort med henblikk ikke bare på de nevnte oppgavene, men med sikte på å få god oversikt over aktuelle par for å sette sammen det best mulige laget til EM i 2018. Nå skal Norge tilbake i toppen, og det skal skje ved å bli på topp-6 i EM 2018, en plassering som i så fall gir VM billett i 2019. Jeg fikk noen ord fra Vennerød rett etter hans uttak av landslagstroppen i åpen klasse, 2017.

Vennerød: "Tanken med en så stor tropp er å markere både de mest aktuellle spillerne, og også å ta ut de mest lovende, kanskje litt på sikt". 

Her er den nye troppen:

Her er det noe (litt) nytt, og endel "gammelt". Noen av parene har spilt sammen i en årrekke, men det er også noen par som har vært på landslaget de siste årene som nå har slutte å spille sammen. Dermed er det noen nye kombinasjoner også. Ikke helt ideelt, for etablerte, langvarige makkerpar med internasjonal erfaring er trolig det som skal til for å lykkes internasjonalt. Men de nye parene er spennende. Normalt antas at nye makkerpar behøver 3-5 år for å etablere seg og bli stabile nok, men det kan kanskje ta kortere tid om de to spillerne på en måte kommer fra samme "bridgekultur", og det gjør egentlig de fleste norske toppspillere.

Det er i mine øyne positivt å se at Vennerød har tatt med noen unge navn. Dette er riktig satsing på sikt, og det er en inspirasjon for disse unge spillerene som forhåpentligvis pga. av tilliten vil satse skikkelig fremover. Det er imidlertid ikke nok å satse på hjemmebane. Internasjonal matching må til for å få den tøffheten som må til for å kunne gjøre det bra i EM og VM. De aller ferskeste fjesene blir imidlertid neppe å se på EM-laget i 2018, men en skal aldri si aldri. 

Christian Bakke - spennende spiller for fremtiden

De norske landslagene de nærmeste årene må slik jeg ser det bygges rundt Boye Brogeland og Espen Lindqvist, et par som gjentatte ganger har vist de er i verdensklasse. Bak dem er det nå ganske åpent. Thor Erik Hoftaniska og Thomas Charlsen har også vært med mange år på landslaget, og de har vist, delvis i EM, men spesielt i andre internasjonale turneringer at de har nivået inne. Nå er de tatt ut i et tremannspar (!), noe jeg aldri har sett før. Det antar jeg betyr at det er ikke sikkert de to vil spille sammen. Thor Erik har spilt en del med Fredrik Helness i det siste (bl.a i Cavendish) som står oppført tremannsparet. Fredrik er også en meget spennende, ung spiller.

Fredrik Helness - kan han ta pappa Tor sin rolle på det norske landslaget?

Det er sikkert noen som mener at det mangler noen i Vennerøds tropp, eller at det er noen ser tatt med som ikke har noe der å gjøre. Sånn er det alltid med slike ting. Jeg forstår han som at det det ikke er 100% låst til de spillerne som står på listen nå.

Vennerød: "Dette er ikke en ferdig definert tropp, spillere kan fjernes og legges til"

Selv synes jeg det er spesielt overraskende at ett par ikke er funnet plass til i troppen.

Ole Berset vant 1.divisjon og toppet butleren sammen med Bjørn Olav Ekren

Vennerød presiserer at internasjonal satsing og resultater er viktig for hans vurdering når han vil ta ut laget til de forskjellige representasjonsoppgavene. Det synes jeg er riktig. Men at ikke Berset-Ekren en gang er funnet verdige en plass i troppen er i mine mange andres øyne merkelig. Det har spilt sammen i mange år nå med solide resultater på norsk jord. Paret deltok på det norske laget i EM i Ostende for noen år siden uten å lykkes helt. Men parets potensiale må være uomtvistelig. Ekren er en toppspiller, og en meget dyktig system-mann. Berset er etter min og mange andre mening en av de aller beste norske spillerne, slik jeg ser det på topp-5 listen over enkeltspillere, og det har han vært i mer enn tyve år. Innsatsen i siste seriemesterskap var fremragende. 

Med den informasjonen jeg sitter inne med skal Berset og Ekren spille sammen i åpent EM i Italia i juni. Med bra resultater der vil det forundre meg mye om ikke de raskt blir innlemmet i Vennerøds tropp.

De skal bli spennende å følge utviklingen for denne troppen, og for de landslagene som skal forsøke seg internasjonalt fremover. Det er på tide med noen plasseringer litt høyere oppe enn vi har vært vant med i flere år nå, men i de to siste EM har det åpne laget definitivt nærmet seg toppen.  

Studentenes lag bestående av Liv Marit Grude, Anders Holmen Gundersen, Tove Stoen og Hilde Bjørkan har slått ut flere sterke lag på veien til 5.runde i NM for klubblag. Men så skulle de opp mot Heimdal, en av de store favorittene i mesterskapet, og et lag tettpakket av landslagspillere (Livård, Aa, Grøtheim og Tøndel spilte kampen). Kun de færreste trodde seriøst på at laget fra Studentenes BK skulle kunne ta seg videre til sjette og siste utslagsrunde før finalen som blir arrangert i Bergen i mai. 

Da kampen var ferdigspilt var imidlertid kampsifrene:

Heimdal BK 1 - Studentenes BK 1     63 - 97

Dermed er Holmen Gundersen og hans tre unge, talentulle damespillere i 6.runde - kun en seier til nødvendig før det er lagfinale på gang!

Jeg forsøker å få noen detaljer fra Studentenes sensasjonelle seier, men før det tas med et spill fra 5.rundekampen Nøtterøy - OBK/Kløverknekt som førstnevnte lag vant med 21 IMP. Dette spillet kunne svingt de nødvendige 22 IMP i favør av laget som ble slått ut. .

Syd åpnet med 1 grand (15-17). Det er nok en litt for overmodig oppgradering selv om det er en fin hånd. Jeg ser ikke den store oppsiden. Makker vil ofte til å bringe oss for høyt, og eneste oppsiden med en sånn oppgradering er at kanskje den i så fall for hardt meldte kontrakten vi havner i kan spilles hjem - tross alt har syd stikkpotensiale. Akkurat sånn var det faktisk.

Over syds 1 grand gikk vest innpå med 2 kløver – begge major. Øst sa etter dobler fra nord 2 hjerter. Deretter var det nord som krevde og krevde før han til slutt plasserte syd i 6 grand.

Vest spilte ut spar 9 til liten, knekten og honnør fra syd. Dermed var det elleve stikk (4+0+2+5). I første kløverrunde viste det seg at vest var renons i kløver! Hvis det er 5-4 han har i majorfargene er han alene om ruterholdet (han har da firekorts ruter), og om han har hjerter ess som er sannsynlig, er det mulig å få utsatt han for det som kalles "skvis uten tempo".

Spar- og kløverstikkene tas, kanskje etter å ha tatt for ruter ess på et tidspunkt. Fra nord kastes ruter både på den fjerde sparen og fjerde kløveren. Før den siste kløveren fra syd ser N/S sine kort slik ut:

Hvis forutsetningene om firekorts ruter hos vest holder stikk er vest ferdig mann idet kløver 10 spilles, og vest må ned på tre kort. Han må jo holde to ruter i diagramsituasjonen, og derfor må han ned på singel hjerter ess! Er det de tre kortene han holder igjen kastes ruter 10 fra nord, så spilles elegant liten hjerter fra syd, og esset kommer på! Hvis vest istede gir opp ruteren og holder to hjerter i trekortspossen kastes hjerter fra nord og nords K-10 i ruter gir stikk nr. 11 og 12.

Slik så vests kort ut fra start:

Så vest var altså moden for denne litt uvanlige varianten av typen "skvis uten tempo". Vanligvis må de antall stikk som skal gis bort (her ett) være avgitt før en skvis inntrer, men denne varianten er et unntak fra det.

Merk at om spillefører hadde hatt ett toppstikk til (for eksempel en kløver mer) ville det også blitt skvis mot vest, da for det det trettende stikket (etter spar ut).

Det kunne blitt tolv stikk også ved å ta dobbelfinesse i ruter slik det faktisk satt, men det er neppe riktig spilt med den informasjonen syd har. At vest har hjerter ess sammen med ruterholdet (og det er nok at vest har hvilke som helst ruter så lenge han har fire av dem slik at ikke øst har noe ruterhold) er sannsynlig etter meldingene samt at han viser renons i kløver i den fargens første runde.

Det er om å gjøre å spille godt om man er så tøff i meldingene som syd var med denne 1 grandåpningen. Spillefører vant imidlertid ikke sin 6 grand. Derfor ble det 11 IMP til Nøtterøy i stedet for 11 IMP den andre veien om kontrakten hadde blitt vunnet.