Vikersund BK har grepet på det idet to kamper gjenstår i lagfinalen. Men ledelsen er kun på litt over 10 VP, og det er som forventet Topbridge som er hardeste utfordrer så langt. Bergen Ak ligger vel 11 VP bak laget på andreplass. Av de andre er vel Topbridge 3 det eneste laget med realistisk sjanse for medalje før avslutningsdagen. Resultatene til og med runde 5 finner du her.

Resultatene så langt har nok ikke gitt noen store overraskelser. Verken stillingen i medaljekampen eller nedover på listen har det skjedd noe som kan overraske mye. Kanskje er Studentenes innsats en liten skuffelse, men de har to kamper igjen til å klatre på listen. De unge spillerne på Studentenes lag har åpenbart mye inne, men det har blitt for ujevn innsats i denne finalen.

Arrangementet har gått veldig fint, og det er tydelig at arragøren har forberedt seg godt. Mathias Beyer har levert en glimrende bulletin. Bulletin nr. 2 (som også finnes i trykket versjon) kan du finne her.  

Om litt kommer jeg tilbake med noen systembetraktninger som et spill i lagfinalen inspirerte til å skrive om.   

NEI! 

Europa er en verdensdel. Verdensdelens territorium fordeler seg på 46 suverene stater.

European Union er heller ikke ett land, på samme måte som USA - også en union - faktisk er å betrakte som en nasjon. Det er da en stor forskjell her fortsatt? Uten å starte en diskusjon om EU, eller ved hjelp av historiske, kulturelle og politiske facts forsøke å forklare at Europa faktisk fortsatt er en haug med veldig forskjellige, selvstendige nasjoner, må det være lov å si imot amerikanere som tydeligvis har begynt å se på Europa som en nasjon.

Disse tankene kom da jeg leste en tråd på bridgesiden www.bridgewinners.com i forbindelse med at USA har kvalifisert sine lag til VM i Frankrike i august.

USA har i alle år hatt retten til å stille to lag i hver klasse i VM. For alle andre enn amerikanere har det virket litt pussig og kanskje urettferdig. Men vi har stilltiende akseptert det. Jeg, og mange med meg, blir dog litt irriterte når amerikanerne seriøst sier de har for få lag med, og at det er urettferdig at Europa kan stille med så mange lag! Riktignok er USA en av verdens største bridgenasjoner, og med sin enorme bredde i toppen muligens også verdens beste bridgenasjon. Men arrogansen er til å bli kvalm av når de på ramme alvor uttrykker at de synes de er så gode at de burde få ha med enda flere lag enn de to lagene de allerede har etter de eldgamle reglene.     

USA 2: Grue, Pepsi, Fleicher, Moss, Martel og Rosenberg.

Etter at team Nickell (Nickell, Katz, Meckstroth, Rodwell, Levin og Weinstein) vant retten til å være USA 1 i Bermuda Bowl, sikret team Fleicher seg retten til å være USA 2. Nickell er utvilsomt et av verdens beste lag, men andrelaget er også knallsterkt. Det vil ikke være noen sensasjon om det er USA 2 som til slutt står på toppen av pallen i Lyon.

En annen regel fra gammelt av er at de to lagene fra USA ikke kan møtes i finalen. Så hvis begge er videre etter Round Robin og to Knock Out kamper må de møtes i semifinalen. Dette var vel bestemt slik for at de ikke skulle bli ren USA dominans, og i gamle dager var Bermuda Bowl på en måte å anse som en stormatch mellom USA og Europa. Det var ikke få finaler som ble spilt mellom spesielt Italias The Blue Team og USA.

Er det ikke greit nok sånn som reglene er, da? Jeg er ikke av de (få) som hevder at USA kun burde få stille med ett lag. Men å gå til den andre ytterligheten å si at "vi er jo så gode, vi, at vi burde få stille med flere lag, sånn som Europa" blir litt som da England ikke ville være med i det første fotball-VM fordi de andre var så dårlige at det ikke var noe poeng å arrangere noe slikt mesterskap. 

På Bridgewinners kom det i gratulasjonstråden for USA 2 sin triumf flere kommentarer fra amerikanere som sier de synes det er urettferdig at "bare" to USA-lag får stille i VM. Overaskende nok var det svært få som sa i mot. Her er et par av kommentarene som etter min mening oser av arroganse: 

"Too bad USA is not allowed an extra team."

"One reason Europe has done well is that it is allowed to enter more teams."

Kun en mann sa ordentlig i mot, engelske David Gold. Som en bridgens Dr. Stockmann (En folkefiende) dundret han løs, først med kraftig, engelsk sarkasme:

"It is unfair that countries other than the USA are allowed to compete for the World Championship, yes. Someone fix the rules!"

Gold var videre saklig nok, og han til og med unnskyldte seg for å ha "hi-jacked" gratulasjonstråden. Hans hovedpoeng var at Europa ikke er bare ett land:

 "I don't object to USA getting two teams actually but I am surprised that such educated people talk about Europe as though it is the United states of Europe! (verses the United States of America). When Germany won the last world cup (soccer), do you think we all took to the streets of London waiving Bratwursts!?"

Nettopp! Vi er faktisk fortsatt en haug med selvstendige nasjoner her i Europa. Det kan ta hundrevis av år før vår nasjonale identitet blir at vi føler oss som Europeere heller enn som nordmenn, tyskere, engelskmenn osv., hvis det da skjer i det hele tatt noen gang (jeg tviler).

Vi nordmenn holder med norske lag, og jubler vel egentlig ikke mer om en annen europeisk nasjon vinner enn om en nasjon fra en annen verdensdel står på toppen. Hvis vi ikke gjør det så bra selv så kanskje vi holder litt mer med våre naboer enn andre land, i alle fall kan vi heie på danskene (og finnene og islendingene), og kanskje til og holde med svenskene på noen tidspunkt hvor vi ikke er opptatt av å "hate" dem .

Det har sjelden noen hensikt å kritisere andres system. De aller fleste system og konvensjoner har sine fordeler, men også noen ulemper. Konklusjonen hvis slikt diskuteres blir som oftest i tråd med det Arne Hofstads for (veldig) mange år siden sa til meg som ung bridgespiller:

«Det beste systemet du kan spille er det makkeren din spiller».

Fornuftige ord. Det er kanskje viktigere at man har kontroll på det som er avtalt enn akkurat hva som er avtalt. Men dette sagt så er selvsagt noen varianter bedre enn andre. Det blir dog gi og ta, for om man velger å bruke noe som kan være bra med en type kort så påvirker varianten ofte noe annet i systemet som kanskje må vike plass.

Det er populært med laveste firekorts farge og femkorts major. Trenden i systemutviklingen har gått mer og mer i retning av at «alt» liksom skal være 1 kløveråpning, kanskje litt preget av de populære overføringssvarene på 1 kløver som mange nå bruker. Spesielt med balanserte hender uten femkorts major er det populært å bruke 1 kløveråpning til «alt»!

En variant noen bruker er at 1 ruteråpning lover ubalansert hånd og 1 kløver dekker alle balanserte 12-14 grander uavhengig av om man har lengst kløver eller ruter. Andre gjør det slik at balanserte hender som ikke er 1 grandåpning åpnes med enten 1 kløver eller 1 ruter, alt etter styrken, for eksempel at 1 kløver tar seg av alle 12-14 grander, og 1 ruter alle 18-19 grander. Det er mange variasjoner, og det er klart slikt kan gi enkelte fordeler. Men hvis motparten melder har man ikke fått vist fargen sin.

Det hjelper ikke, jeg er fortsatt langt fra overbevist.

Min mening er at det er best å åpne med 1 ruter hvis man har minst firekorts ruter, da har man i alle fall ikke «ødelagt» begge minoråpningene. Å ha vist en ekte minorfarge kan ha betydning i mange spill. For eksempel, om det blir konkurranse om kontrakten kan det være viktig å ha vist en farge!

Spillet jeg her skal referere fra lagfinalen er vel egentlig ikke bevis på noe som helst. Men vi som åpner med 1 ruter når vi har fire ruter ville ikke hatt noe problem i dette spillet. (Giver øst, Ø/V i sonen)

Østs kort ser nesten ikke ut som en åpning. Undertegnede er ikke tilhenger av tynne åpninger med flate, balanserte hender og bare 11 hp. Dette er dog 12hp selv om det kanskje nesten ikke ser sånn ut. Og med 12 ville i alle fall jeg åpnet. Med 1 ruter...  

Da spillet forekom hadde imidlertid øst ved mange bord til åpningen 1 kløver i henhold til systemet deres. Nesten overalt hadde valget av åpningsfarge liten betydning da N/S tok over og endte i utgang som ble vunnet.

Ved et bord hvor åpningen var 1 kløver ble det helt nitrist for Ø/V. Det gikk to passer før nord doblet. Ville du meldt, eller om du vil, ville du rømt fra 1 kløver som øst nå?

Da øst passet, og syd og vest også passet var en fryktelig score på gang. N/S var veldig aktuelle da de fikk straffedoblet 1 kløver. Det skjer ikke så ofte når han som skal melde i balanseringsposisjon har en sekskorts majorfarge! Og det er vel heller ikke helt opplagt å straffepasse med syds kort?

Men sluttkontrakten ble 1 kløver doblet, og syd spilte ut trumf. Nord tok sine trumfhonnører og spilte spar til syd som rensket ut både vest og øst sin siste trumf med en tredje runde av fargen. Spillefører kan ikke få mer enn to stikk (fem bet -1400), men i frustrasjon, og etter å ha blitt skviset kraftig idet nord etter hvert kom inn og tok sin halvmeter med spar, endte han opp med kun ett stikk!

Seks doblede betød -1700, «katastrofespill» utav ingenting.

Var det systemets feil?

Kanskje ikke, men hvis øst hadde åpnet med 1 ruter ville i alle fall Ø/V vært utenfor fare .

Øst burde kanskje ha meldt da nord doblet. Det er ofte den som har åpnet med «kortkløver» som må melde om han ikke har fargen. Svarhånden  om ofte har lite eller ingenting vil ikke ha noen spesiell grunn til å melde om han har en balansert hånd. Men øst håpet nok at syd ville melde, og han tok derfor sjansen på å passe i håp om at noe bra skulle skje. Det gjorde det ikke...

 Tønsberg BK har suksess med sine turneringer på Kristi Himmelfartsdag. Årets utgave samlet hele 34 par som spilte 38 spill. Positiv stemning, meget gode gratis baguetter og ditto kaffe/te bidro til å gjøre arrangementet til en virkelig hyggeturnering. Nytt av året var en pris for beste spill/motspill/meldesekvens, og Sigmund bakke fra Horten kunne innkassere en nydelig roseplante som lønn foe strevet i denne 2Nt-kontrakten:

Meldingene gikk:

N                          S

1 NT                    2 kl

2 ru                     2 NT

pass

Hjerter ut til knekt og dame, ruter til kongen og kløver til dame og ess. Mer ruter til esset og hjerter konge stakk Sigmund med esset, og tok for ruter dame. Spar til konge og ess og mer kløver til kongen. Spar til damen, innkassering av ruter knekt, og så var det bare spille spar mot tieren. Vest kunne ta for knekten men måtte gi Sigmund det niende stikket på spar ni. + 9 var belønningen.

Stian Sørlie Helgeby og Odd Frydenberg startet sterkt og hadde en periode klar ledelse. Det jevnet seg imidlertidig ut etter hvert, og det viste seg at ingen kunne stå imot sluttspurten til Per Bryde Sundseth og undertegnede. Etter finregning delte Tomas Ruth og Knut Kiste annen plassen med Stian og Odd.

På dette spillet fikk de fleste hjerter ut mot 3 NT, og dermed var det ni lette stikk. MOt meg kom det spar ut, og da måtte jeg slite litt mer:

Meldingene:

N                        S

1 ru                  1 NT

2 NT                3 NT

passi

Spar 10 ut til kongen, og i tur og orden prøvde jeg minorfargene. Ingen av dem oppførte seg etter ønske, og vest kastet to hjertere. Nå satset jeg beinhardt på at hjerterlengden hadde esset og spilte spar ess og mer spar. Vest kunne hente et sparstikk til, men måtte så gi meg det niende stikket for hjerter konge.

Vikersund BK er årets norgesmestre for lag da de vant lagfinalen i Bergen. Vikersund ledet omtrent hele tiden, men det ble jevnt til slutt. Utfordrerne Topbridge 5 var faktisk foran underveis i siste kamp. Men en bitte liten seier i siste runde til Vikersund mot bronsevinnerne Bergen Ak holdt. Her er sluttresultatet:

Da serieren var et faktum var en behørig feiring på sin plass. Her har du et bilde som ble tatt da:

Vinnerlaget: Sigurd Evjen, Tormod Røren, Øivind Saur, Erik Eide, Vidar Smith og Jon Aabye sammen med en annen mester, Jon Sveindal.

VEL BLÅST BERGEN AK!

Arrangørene Bergen Ak BK har all ære av arrangementet. På "kjøpet" fikk arrangørklubben bronsemdaljer til sitt lag.

Lagfinalen var veldig bra på alle måter. Mathias Beyer fortjener ros for en fremragende bulletin. Mange andre fortjener gode ord, og dette er vel akkurat der hvor man nevner forskjellige, så blir en eller annen som fortjente masse ros glemt. Men jeg prøver likevel, for det er tydlig at klubben hadde forberedt seg godt med leder Helge Vaardal, klubbformann Hilde Anita Larsen i spissen, og selvsagt Liv Bugge som har postet masse fine bilder, og dessuten gjort alt mulig annet også. Per Norland hadde som vanlig full kontroll på turneringsledelse og regnskap, og de som bidro til gjennomføringen av overføringene til BBO skal også har masse ros. Andre har selvsagt også bidratt til det fine arrangementet, men ingen (flere) nevnt), ingen glemt!  

VEL BLÅST, Bergen Ak!