Midt i gleden over den fantastiske innsatsen av våre bridgeungdommer i helgen kom en veldig trist nyhet til bridgefamilien. Det er med stor sorg i hjertet det meldes at Jon Sveindal - en gigant i bridgeverdenen – gikk bort fredag, 72 år gammel.

Jon Sveindal var kjent og meget respektert både i norsk og internasjonal bridge. Ikke bare var han en bridgespiller i verdensklasse, men han bidro gjennom et langt bridgeliv også på flere andre områder enn som spiller; som kommentator, coach og kaptein og ikke minst som en glimrende bridgeskribent.

Etter at Jon ble alvorlig syk for noen år siden fortsatte han med bridge selv om han på et tidspunkt fant det for slitsomt å gjøre bridgespalten i Aftenposten. Men han spilte, og spilte fortsatt godt! I EM i Tromsø (2015) bidro en allerede alvorlig syk Jon sammen med Arild Rasmussen til at det ble bronse i lag-EM sammen med to australiere.

Jon holdt lenge ut med sykdommen sin, mye pga. en ukuelig optimisme og voldsom livsvilje. Et par år etter Tromsø-EM var han kvalifisert for NM-finalen for par med sin gamle makker Tor Bakke. Det var lenge uklart om han kunne klare reisen og å spille flere dager i parfinalen, men med en fantastisk vilje tok han sjansen. Mot alle odds pga. av helsetilstanden hans ble det bronsemedalje!

Det ble den siste av et enormt antall medaljer Jon Sveindal vant. Og det er ikke bare medaljer i norsk sammenheng, men han har vunnet en rekke medaljer også internasjonalt. Det største var antagelig sølvmedaljen i Bermuda Bowl i Chile i 1993 da Norge ble slått i finalen av Nederland. Da vi snakket om den prestasjonen nevnte ofte Jon med stolthet revansje-matchen i Nederland året etter der Norge feide de nederlandske verdensmestrene av banen.

En av de absolutt største i norsk bridge gjennom tidene har gått bort. Enda viktigere, kanskje, for mange er det en meget kjær og god venn som har forlatt oss.

Ord blir tomme. I tristheten vi nå føler gjør det litt godt å tenke på det som Jons næreste familie forteller, om hans siste tid som var sammen med dem hjemme hos ham, en fredelig og verdig avslutning på livet. De to døtrene Linn og Anneli var hos ham. Susi også, og resten av familien. Jeg vet at Jon satte uendelig stor pris på den enorme støtten han fikk fra sine nærmeste hele veien gjennom den lange sykdomsperioden.

Mine tanker og medfølelse går nå først og fremst til familien.

Alle vi som stolt kaller oss Jons venner føler en dyp sorg i dag, men vi vil også leve videre med veldig mange gode minner.

Takk for alt, Jon!

HVIL I FRED