Seriemesterskapets første helg ble avviklet for 1. og 2. divisjon i helgen 26-28.oktober. I helgen avvikler så 3. og 4.divisjon sin første spillehelg, og alle avdelingene avslutter seriemesterskapet på nyåret.

I 1.divisjon er det nesten alltid veldig jevnt, og denne sesongens mesterskap ser ikke ut til å avvike fra det. Etter seks av i alt 11 kamper (det er 12 lag i toppserien) leder Oslo 1 (Thoresen) med Siv Thoresen, Tolle Stabell, Jo Arne Ovesen og Sam Inge Høyland. De har så langt fått fatt i 71,59 VP.

Det er imidlertid veldig jevnt, med seks lag over middels (60 VP) og ett lag like under middels. Som så ofte før blir det et rotterace den siste helgen, med knallhard kamp om tittelen, medaljene og ikke minst nedrykk. Det kan fort bli mange lag som enten kan vinne medalje eller rykke ned før den siste kampen!

Alle resultater, lagoppstillinger, butler osv. (resultatlink) finner du her.

Her er et mulig svingspill fra helgens siste kamp. Nord var giver, og ingen i sonen og du og makker sitter Ø/V og har:

Spørsmålet jeg først stiller er hvordan du og din favorittmakker ville meldt disse kortene.

Det er jo en glimrende slem i kløver, 6 kløver en kontrakt som kun går bet om motparten får tak i en hjerterstjeling hvis den fargen sitter 5-1. Så slem bør meldes – i teorien.

Men så kommer tilleggsopplysningen at du ikke får melde i fred! Ved flere bord åpnet nord med 3 ruter, og noen steder løftet syd til 4 ruter (eller kanskje meldte han en «morsom» 3 grand) før det ble vest sin tur. Da er det sannelig ikke lett.

Hvis det går 3 ruter – 4 ruter fra N/S før vest får sagt noe som helst er det vel helt naturlig av vest å gå innpå med 5 kløver. Den kan vel neppe øst løfte til slem selv om det ser enkelt ut når en ser alle kortene?

Det blir for tøft å gjøre det, synes jeg, for man må beskytte makker litt i sånne situasjoner og. Det er ikke slik at han må han en monsterhånd i denne situasjonen selv om han melder seg på temmelig høyt. Øst har ingen ess, og der kan ikke kritiseres å passe ut 5 kløver hvis meldingene starter slik.

Spilleføringen i slem var en formalitet, og N/S kunne ikke få tatt noen drepende hjerterstjeling da hele spillet så slik ut:

Ved omkring en fjerdedel av bordene i 1. og 2.divisjon samlet ble det meldt slem, resten var i utgang.

I helgen arrangerte Young Chelsea Bridgeclub LADIES SWISS TEAMS. Den ble vunnet av en norsk-dansk kombinasjon, Trinde Binderktrantz og Nadia Bekkouche (Danmark) sammen med Maja Rom Anjer og Stine Holmøy.

Nadia, Stine, Maja og Trine tok hjem pokalen i London!

Sunndalsøra BK som representerte Norge i Champions Cup gjorde det skarpt i Israel, men de trakk det korteste strået til slutt. Gjennom en sterk kvalfisiering plasserte de seg som nr. 4 og fikk spille semifinale. Den tapte de mot ONSTEIN (Nederland) som til slutt vant turneringen ved å slå polske CONNECTOR i finalen.

Dermed ble det kamp om 3. eller 4.plassen for det norske laget, og den ble tapt med en veldig sur margin, 3 IMP!

Likevel, Jo Arne Ovesen, Sam Inge Høyland, Asbjørn Kindsbekken og Roar Voll har all grunn til å være fornøyde med 4.plass totalt i dette sterke feltet. Resultatet bare bekrefter at Norge er helt tilbake i Europa-toppen (= verdenstoppen). 

I kampen om 4.plassen mot engelske BLACK vant de to lagene hvert sitt sett, men engelskmennene vant altså sitt sett med 3 IMP mer.

l den kampen ble det uvanlig dramatisk i starten av siste sett. Hallberg-Patterson meldte aggressivt flere ganger, og det norske paret måtte gjette. I første spill endte det i en for hard storeslem som gikk bet, 14 IMP ut. Så kom dette hvor svensk-engelske Hallberg igjen satt press på det norske paret:

Etter Pattersons sperremelding i kløver sperret Hallberg så høyt han kunne, og Ovesen fikk et vanskelig valg. Da det var sannsynlig at Høyland hadde singel (eller renons) i kløver, og han har meldt inn på tre-trinnet i faresonen (ugunstig), mente øst det var god sjanse for slem. Det var det ikke, og da syd doblet ble det en score av den nitriste typen.

Doblingen var Ligthner (ber om unaturlig utspill, dvs. her sier han "ikke spill ut kløver", typisk for å få utspill til stjeling. Hallberg spilte ut spar, men da Patterson stjal og spilte kløver konge "glemte" Hallberg å legge damen for å vise at han hadde knekten. Gjør han det kan syd underspille esset til nords knekt, så nok en sparstjeling og +800 til N/S. Men det ble "bare" 500, likevel temmelig brutalt.

Ved det andre bordet gikk meldingene slik med Kindsbekken-Voll som N/S:

 
2 grand var begge minor, og da var det ikke fullt så attraktivt å stampe høyt med bare en sannsynlig 5-3 tilpasning. Ø/V stoppet i utgang, og den kunne altså blitt betet med spar ut, to kløverstikk - det siste til nord - og spar til stjeling. Men ikke unaturlig spilte nord ut sin dobbelton ruter som ser mer fristende ut etter makker har vist begge minor (mulighet for stjeling). Da ble det elleve stikk, +650 til England, og hele 15 IMP ut for det norske laget.

I det neste spillet smalt det igjen, men da i norsk favør!

Mot Kindsbekken-Voll stod det engelske paret på og de endte i en hardmeldt, men bra slem. Den avhenger av at hjerteren løser seg uten taper, eller at kløverfinessen går. Det satt ikke som Ø/V håpet, og N/S noterte seg for en bet. Ved det andre bordet ble det enda mer drama:

Høyland-Ovesen stoppet i 4 hjerter, og da var spillet allerede vunnet. Men det ble mer da Pattersen fant en litt uforståelig stamp i faresonen. Han så riktignok ned på firekorts rutertilpasning etter at Hallberg hadde meldt inn på ganske tynne blader, men det var likevel håpløst i 4 spar. Han gikk fire doblede, - 1100!

Litt av en "boksekamp"!

Dette ga nok en uvanlig utbetaling, 15 IMP, denne gangen til Norge. To spill på rad med 15 IMP er sannelig sjelden kost! 

De norske guttene kjempet godt utover i kampen, men måtte til slutt se seg slått - ingen tur opp på pallen denne gangen.