GIB’en – sier den noe om hva vi burde ha meldt, eller hvordan vi burde ha spilt?

GIB er en bridgecomputer som utfører computeranalyse av spill med alle kort kjent: (Ginsberg’s Intelligent Bridge Player som du kan lese mer om her)

På spillstensiler (hand records) eller på resultatsider på internett får man ved hjelp av slik GIB-analyse listet opp hvor mange stikk N/S or Ø/V kan vinne i forskjellige kontrakter. Det er absolutt maksimum, etter absolutt beste motspill og spill.

Men det er altså med åpne kort!

Derfor er svaret på spørsmålet i overskriften et rungende NEI! Og jeg skal begrunne den påstanden.

GIB’en sier lite eller ingenting om hva vi burde ha meldt, eller hvordan vi burde ha spilt. Eksempelvis har vi stoppet i 3 ruter, og med en ekstremt heldig sits vinner vi elleve stikk.

GIB’en forteller oss til og med at det er mulig å vinne tolv stikk med ruter som trumf. Har vi gjort noe galt vi som spilte i delkontrakt?

Som regel ikke.

Det var kanskje 20-30% eller mindre sjanse for utgang, og vi vil hvis vi melder utgang (eller slem) med slike kort gå bet mye oftere enn vi vinner den. Og det tolvte stikket GIB’en «babler» om kommer kanskje etter en ekstrem spilleføring som er helt mot oddsen.

I andre spill har vi kanskje meldt utgang med 26-27 HP til sammen, men det sitter forferdelig og vi går bet.

GIB’en «sier»: 2 spar er høyeste kontrakt.

Vi har ikke gjort noe galt!

Dette er enkel matte, som alle bør fatte ?…at hvis vi spiller og melder på 10% sjanser hele tiden så får vi ett godt spill (kanskje topp) omtrent hver tiende gang, elendig spill de ni andre gangene, og vi ender opp med et forferdelig gjennomsnitt.

GIB analyser er dog ikke bare tull, det kan være interessant. Men mer som en studie for å kunne i ettertid se hvordan stikk-mekanismene i bridge fungerer. Det er mer som et puslespill, og det kan jo være morsomt nok. Men det har i svært mange tilfeller lite eller ingenting med praktisk bridge å gjøre.

Jeg har et spill på blokka som illustrerer dette (Giver øst, Ø/V i sonen):

La oss si syd havner i 4 spar etter at Ø/V har meldt og støttet kløver. Vest spiller ut kløver, glimrende for spillefører som kan kaste rutertaperen med det samme på kløver ess.

Etter to runder trumf spiller han på hjerteren. De får to hjerterstikk, men en liten hjerter kan om ndøvendig trumfes hos nord, og syds hånd er bare ståstikk – fem trekk.

I et slikt spill vil det være en rekke 4 spar-kontrakter med +650, noen kanskje doblet, kanskje noen steder kun 620.

Det vil også være noen 5 kløverkontrakter med en bet, men å stampe i 5 kløver i disse soneforholdene er ikke å anbefale.

Men hva sier GIB’en om dette spillet?

Høyeste kontrakt som kan vinnes er 4 kløver av Ø/V. N/S kan kun vinne 3 spar! Plus 130 til Ø/V er maksimum score, men nesten hele feltet vinner utgang N/S!

Har noen gjort noe fryktelig galt her?

Nei!

Men i teorien har som alltid GIB’en rett.

Vest kunne ha spilt ut liten hjerter. Tre runder hjerter gjør at øst får for trumfdamen (kan trumfe over nord), og sammen med ruter ess blir det da en bet! Og det før spillefører får løftet en finger!

Men liten hjerter ut er helt unaturlig i dette spillet, og forsøker man seg på slike utspill ofte så blir det mange bunner før det blir en topp.

Det er imidlertid en annen måte å bete 4 spar på, men også det etter et temmelig unaturlig utspill i dette tilfellet: liten ruter.

Øst vinner første stikk i ruter og da kan faktisk det flotte motspillet finnes.

Øst «ser» at om makkeren har hjerter ess er en rask bet mulig.

Han casher for hjerter konge og spiller nok en hjerter til vest sitt ess, og en tredje hjerterrunde sikrer stikk for trumfdamen, betestikket.

Men altså, dette er teori, for vest har ikke noe naturlig utspill som kan føre til at det betende motspillet kan finnes.

Så jeg er fristet til å si til GIB'en, med fare for å personifisere disse computerne:

Jeg vet at det du «sier» alltid er sant, GIB, men mye av det du «snakker om» er bare tull og tøys…