Det er langt igjen i EM for juniorer på Oslofjord Arena i Stokke, men det kan se ut som i hvert fall to norske lag blir å kjempe om medalje.

I U-26 ligger vårt lag på 3.plass idet det gjenstår syv av 23 kamper. Det er trolig for langt frem til lederlaget Sverige og Nederland, men det kan bli bronse hvis avslutningen blir bra.

I U-26 Women ligger Norge på 4.plass mindre enn 1 VP bak nr. 3, og fra vårt lag opp til ledende Nederland er det mindre enn 7 VP. I den klassen skal det spilles 9 runder til, hvorav Norge har en oversitt.

U-21 laget tok en veldig fin seier mot England i tirsdagens siste kamp (17.39 VP). Etter det ligger de på 6.plass, mens U-16 ligger på en foreløpig 11.plass. De har vunnet mange kamper, men dessverre har tapene så langt vært ganske store. Vi håper og tror på en sterk avslutning for de to lagene også så de klatrer på tabellene.

Det norske yngstelaget kommer nok sterkt mot slutten av mesterskapet!

I U-26 klassen avsluttet Norge tirsdagen med en kalasseier mot Irland - full pott, 20-0 VP. Da gikk det aller meste i norsk favør, kampen var i realiteten spill mot ett mål. Her er et par fine slemgevinster:

I dette spillet var Espen Flått-Christian Bakke det eneste paret som fant frem til 6 hjerter. Det er kanskje litt overraskende at ikke flere par kom i 6 hjerter, for N/S har en formidabel tilpasning, og i hjerterslem er det egentlig ingenting å spille om, Ø/V får et sparstikk.Om nord åpner med 1 hjerter har syd en hånd som er mye sterkere enn de faktiske honnørpoengene. Fortsettelse blir avhengig av system og hvilken støttemelding syd velger å avgi. Det skjer også ved mange bord at vest melder seg på med sin 5-5 hånd.

Å si 4 hjerter direkte som syd tror jeg er feil om avtalen er "standard", at det viser kun en svak hånd med veldig mange trumf. Et sånt hopp bør være innefor et ganske smalt styrkeintervall, for hvis det kan være nesten ingenting med fem-seks trumf en gang og en bra hånd neste gang blir det umulig for åpneren å vurdere om han har en sterk hånd. Hvis man spiller med minisplinter er det kanskje en aktuell melding (3 kløver), men hånden er såpass sterk at syd vil i utgang uansett. Kanskje er det nok til å vise en minimum Splinter hånd, 4 kløver (for eksempel). Som sagt, mye avhenger av system og avtaler, men også av av syds vurdering av kortene. Det er en syvtapers hånd i hjerterkontrakt, og et pluss kan ofte være mellomkortene i ruterfargen som kan gjøre at den fargen lettere kan godspilles (om kortene er annerledes). Altså, gode grunner til ¨å være optimistisk. Jeg har foreløpig ikke fått fatt i Flått-Bakke sitt meldingsforløp (så denne artikkelen kan blir oppdatert serene i dag), men de var altså alene om å notere meldt og vunnet slem, 13 IMP til Norge mot utgang ved det andre bordet.

Espen Flått på vei mot nok en fin slem

Ved det andre bordet meldte Marcus Scheie-Joakim Sæther slem i dette spillet:

Kun syv av 22 Ø/V-par meldte 6 spar. En måte å finne den kontrakten på er om vest åpner med 1 grand og øst bruker Splinter etter Stayman hvor vest svarer 2 spar. Hvis øst hopper til 4 hjerter (singelton) over 2 spar bør de kunne komme i slem. Den meldingen etter å ha brukt Stayman kan ikke (bør ikke) være naturlig da svarhånden med lang hjerterfarge ikke bruker Stayman, men overføring. Øst har vel bare sånn akkurat til det, kanskje litt i minste laget. Over 4 hjerter har for så vidt vest en litt bortkastet verdi i hjerter konge, men resten er glimrende, maksimum styrke og femkorts spar. Det norske paret noterte +1430, 14 IMP inn da irene var kun i utgang.

Alt om junior EM, resultater, bulletiner osv. finner du her.

Vi skal ta et tilbakeblikk på et av spillene fra tirsdagens fjerde runde i jente- og U16-klassen:

Syd spiller ut kløver 10, som går til esset i nord. I stikk to kommer spar 6 fra nord. Hva tenker du om veien videre?

Kjekt at motparten ikke innkasserer sine to kløverstikk. Det gir deg sjansen til å spille tre ganger ruter og kvitte deg med håndas gjenværende kløver. Men hva gjør du inne i bordet etter at det siste ruterstikket er innkassert?

Å fortsette med spar virker fornuftig. Vi mistenker at nord har singleton, men det er ingen fare om det skulle være slik. Da er det to spartapere uansett, og det er absolutt nødvendig å få satt opp stikk i spar for å komme i havn i majorutgangen. Kanskje blir vi avhenhig av hjerter konge hos syd, men vi har neppe råd til å gå løs på trumfen på direkten.

Sparfortsettelsen blir noe overraskende vunnet med kongen av nord og syd følger med dama. Nord spiller så en kløver som du trumfer på hånda.

Du har altså atpt ett stikk i kløver og ett i spar. Dermed har du råd til å tape ett trumfstikk, men det er fare for å bli trumfmatt dersom trumfen sitter surt.

Det er mulig å overleve 4-korts trumf med kongen i spissen hos syd. Da er det bare å ta en gjentatt trumffinesse, det vil si en høy hjerter fra hånda fulgt av hjerter til tieren og hjerter ess. Så er det bare å spille stående spar. Syd får ett trumfstikk når han måtte ønske, men kontrakten er i havn.

Den skisserte planen fungerer dårlig med den aktuelle sitsen:

Nord kommer inn på hjerter konge, og kan spille kløver til dobbeltrenons. Du har ikke forbindelse til å få tatt ut trumfen, og syd må få ett trumfstikk. Det hadde fungert bedre med hjerter til tieren eller esset, men det er vel tross alt en bedre sjanse å spille på å få med seg kongen fjerde i farga?

Et instruktivt meldepoeng er at vest bør ta med seg muligheten for at det er en bedre tilpasning i spar. Det kan ikke oppstå problemer av å innlede med 1 spar. Uansett hvilken gjenmelding øst kommer med, vil vest få anledning til å vise invitt med hjerter i neste melderunde dersom det skulle vise seh å være nødvendig. Denne gang vil belønninga for å melde 1 spar være at man kommer i en kontrakt som er litt mindre sårbar mot sur trumfsits.

Selvsagt er det tilfeldig at det er lettere å spille ut kløver fra syd enn fra nord denne gang, men vi foretrekker som regel å spille på 5-4-tilpasning heller enn 5-3.

Da har store deler av bridgeeliten (og en haug med andre) beveget seg til Las Vegas, USA hvor US Summer Nationals vil pågå resten av måneden.

Fra vinter i New Zealand via tropevarme i Singapore og så en litt mismodig sommer (i Trøndelag) har undertegnede tatt turen til Vegas hvor det er 40 graders varme. Selvsagt for det meste innendørs regner jeg med å treffe en god del norske bridgespillere.

Det er en rekke forskjellige turneringer som kan spilles, og fredag til søndag pågår den første store turneringen, Von Zedwitz Life Master Pairs. Etter den starter hovedturneringen Spingold Teams.

På flyet over fra London møtte jeg en gammel kjenning, svenske Peter Fredin. Han har ganske nylig gitt ut en bok som kan anbefales. Den er ført i pennen av Jeppe Juhl og heter Master of Pshychology – Inside the remarkable mind of Peter Fredin. Da jeg ble bedt om å bidra til forhåndsomtalen av boken skrev jeg:

Peter Fredin’s remarkable bridge skills combined with an amazing creativity makes him great fun to play with, play against, and watch. And I admire his self-irony. When asked for a hand story, like I did just after he won the European Pairs (2009), he might come up with some crazy hand where he had a very unusual, still apparently sensible reasoning, that went completely wrong for a complete bottom. Such stories may explain how other Fredin-hands one watches or reads about could happen, hands where he did something spectacular, or even unthinkable, and succeeded. There is always some weird reason for it, whether it worked or went wrong! Peter Fredin is the most unpredictable and colourful player I have ever met. If any bridge player in the world deserves to be called “one of a kind”, it must be Peter Fredin. GeO Tislevoll (New Zealand/Norway)

Uforutsigbar herremann ved bridgebordet

Fredins spesialitet er det han ikke er redd for å spille på det han tror på selv om det kanskje er helt mot oddsen, og at han dummer seg loddrett ut når det er feil.

Det er andre spillere av denne typen i den ypperste verdenseliten som selvsagt spiller med oddsen for det meste, men noen ganger gjør veldig overraskende ting. En er Boye Brogeland som teknisk er omtrent perfekt, men også en spiller som tør gjøre uventede ting både i meldinger, spill og motspill. Boye ga også ut en bok for en stund siden sammen med engelske David Bird. Den boken er også morsom og interessant lesing; «Bridge at the Edge».

Tittelen forteller mye

Boye, på samme måte som Fredin elsker å bevege seg på grensen av det trygge i en stadig jakt etter gode spill. Noen ganger blir det lang nese, men mye oftere blir det fantastiske spill som svært få er i nærheten av.

Å se slike spillere, eller lese om dem er morsomt, og det er ikke sjelden imponerende. Aldri kjedelig! Jeg vil likevel komme med en litt advarende pekefinger, for det er ganske sikkert at de aller fleste spillere ikke bør forsøke å kopiere denne typen spillestil. Det er for krevende, og det forutsetter et eksepsjonelt talent. Dessuten er det veldig krevende for makkeren!

Espen Lindqvist og tidligere Erik «Silla» Sælensminde er perfekte makkere for Boye. De greier å henge med i svingene, og da blir produktet et av verdens beste par.

Peter Fredins nevnte selvironi kom klart til syne da jeg like etter EM for par i 2009, spillet jeg nevnte i den der forhåndsomtalen, fikk en historie fra han. Fredin hadde nettopp vunnet par-EM sammen med Bjørn Fallenius. Som «arbeidende» bridgejournalist på banketten spurte jeg:

«Har du et fint spill eller to til meg, Peter?»

Peter: Nja, nei…det var mye dårlig, men motparten var heldigvis dårligere, men her er ett som kanskje er litt morsomt».

Og så ga han meg denne hånden han selv hadde som syd, øst giver og alle i sonen:

Motstanderen til høyre åpnet med 1 kløver som var Presisjon, minst 16 poeng. Fredin sa 1 spar, noen ville kanskje sperret (?), men ingenting spektakulært så langt. Vest doblet og viste 5-8 poeng, og Fredins makker på nords plass redoblet. Deres avtale var at redoblingen viste en topphonnør, ofte dobbelton, for med tre eller flere støttes som regel på et eller annet trinn. Redobling er i prinsippet hjelp med utspillet hvis syd må spille ut mot kontrakt spilt av øst.

Den sterke hånden (øst) meldte nå 2 ruter. Hva tror du Fredin gjorde nå?

Joda, du har kanskje gjettet det når du får det presentert slik. Hvis vi har syv sparstikk som er sannsynlig, og du har selv ruter ess, så er det mange veldig mange stikk her? Det står neppe i 4 spar, men 3 grand kan godt være nedlegg? Makker behøver bare ett stikk til deg utenom den sparkongen du vet om. Motparten ser ikke så ivrige ut med hensyn til hjerterfargen, så den er antagelig ufarlig, og det kommer mest sannsynlig ruter ut.

Fredin var ikke i tvil: 3 grand!

Utgang meldt etter at motparten har vist at de har mer enn halvparten av honnørpoengene. Men det er ikke HP som teller til syvende og sist, det er antall stikk, og Fredin så klart for seg at han og makkeren hadde ni stikk! Fallenius fortalte at over 2 ruter tok det kun ett sekund eller to før Fredin hadde sagt 3 grand.

Hvordan det gikk, og hva hadde Fallenius?

Joda, Fallenius hadde fem små hjerter, så den fargen var ingen trussel. Og han hadde det ene stikket i utenom spar konge som Fredin håpet på, kløver ess!

Så det var syv sparstikk og to ess?

Det var bare en hake ved dette eventyrprosjektet, Fallenius hadde spar konge singel!

Det kom ruter ut og esset – inntaket til sparfargen – ble revet bort med det samme. Eneste sjanse med kongen singel mot A-Q-10 syvende i spar var at knekten satt dobbel. Fredin spilte spar ess som tok med seg kongen, så spar dame. Om knekten hadde falt ville det vært ni stikk i 3 grand og en spektakulær score etter sterk kunstig kløveråpning fra motparten, men spar knekt satt altså tredje. Dermed fikk svensken tre sparstikk og for de to essene, mer kunne han ikke få, altså fire sonebet i et spill hvor begge sider kun kan vinne delkontrakt. Den reneste bunnen i hele EM var et faktum, men noen timer senere var Fredin europamester.