HVOR ER DET MEST POENG Å HENTE?

Vi har de siste dagene her i bloggen sett på noen veldig spesielle varianter. Vakre motspill, eller spektakulære spilleføringer kan faktisk være ganske logiske, men likevel vanskelig å komme på fordi det kan innebære å spille kort som normalt ikke er riktig. Eksempler på det er Merrimac Coup og Deschappeles Coup hvor ugarderte honnører må spilles, for eksempel som vi så i gårdagens blogg, å skifte til en ugardert kongen fra kongen tynt fjerde. Normalt er det ikke riktig å gjøre slikt, men heller spille en liten unna en honnør minst tredje. Den type coups er morsomme og vakre, men man skal være klar over at de forekommer sjeldent. Det samme er tilfellet med de mest avanserte skviser og slikt.

Det er mye oftere det handler om relativt enkel logikk – sunn fornuft - for å få fatt i sine stikk. Kontrakter med noen valg i vanlige motspill, eller ganske vanlige spilleføringer hvor det er mulig å gjøre feil hvis man ikke tenker seg godt nok om. Slikt forekommer hele tiden. De spilles bort mange flere poeng i de vanlige kontraktene, de dagligdagse spillene. Å unngå feil i spill hvor problemet egentlig var overkommelig er mye mer poenggivende totalt sett enn å forsøke å få til et av de sjeldne «avisspellene».

Alle hører vi ofte, og vi sier det selv også: «Jeg skulle ha skiftet til….», eller «Den kontrakten skulle jeg ha fått hjem». Det er den type vanlige spill som er «bread and butter» for alle turneringsspillere!

DAGENS SPILL

Her er et sånt spill fra en lagkamp.

Syd åpner med 1NT (14-16) og nord melder 3NT.

Du spiller ut hjerter 2 (norsk fordeling), eller hjerter 5 om du og makker bruker fjerde høyeste. På liten fra nord legger makker nieren og syd stikker med damen. Spillefører går på ruteren og du vinner med esset.

Hva vet du nå, og hva gjør du?

Først tenk gjennom hva du kan forvente hos makker. Han (øst) har ca. 3-5 poeng (spillefører har jo 14, 15 eller 16). Du vet ganske sikkert at makker har hjerter 10, for om syd har tieren ville han (normalt) stukket med det kortet, ikke esset. Derfor ser det ved første øyekast «safe» ut å spille mer hjerter, men det er helt feil motspill.

Du vet nemlig mye mer.

Løsningen her forutsetter at makker på østs plass har i alle fall et minimum av bridgekunnskaper. Hvis makker spiller normal bridge vet han at i tredje hånd skal det spilles «høyt for makker» med småkort i bordet. Hvis han har høyere kort i hjerter enn 10-9 vil han legge det kortet, for eksempel spille på kongen fra K-10-9, eller esset fra A-10-9. Det være helt fatalt motspill å legge nieren fra slikt da forsvaret kanskje har en haug med hjerterstikk å ta på direkten om utspillet er fra A-J eller K-J femte. Da får spillefører helt unødvendig for damen dobbel eller tredje hvis ikke øst hopper på med sin største. «Høyt i tredje hånd», «høyt for makker» -- grunnregler!

Altså har ikke øst noen hjerterhonnør. Siden du vet at spillefører har AKQ i hjerter vet du også at han har minst ni stikk så snart han kommer inn med tre stikk i hjerter, fem ruterstikk og kløver ess. Det går altså ikke å bete denne utgangen med å spille mer hjerter eller skifte til kløver. Eneste betesjanse er i spar, og det skal ikke mer til enn at makker har kongen fjerde.

Da spillet forekom så hele spillet slik ut, en langt fra usannsynlig sits:

Hvis vest ikke «sover i timen» skifter han til spar og Ø/V tar beten med fire sparstikk.

Det kan hende skiftet til spar gir spillefører ett ekstra stikk om han har spar konge og ikke så mye i kløver, men sparskiftet kan ikke dytte på kontrakten. Derfor bør vest forsøke å bete utgangen som er mye mer poenggivende i lagkamp enn å dytte på ett overstikk.

SIGNALER OG LOGIKK

Noen samspilte makkerpar vil kanskje legge Lavinthalbetydning i østs ruterpåspill, men det som er viktigst er bruken av logikk som forteller vest at sparskift er det eneste som kan bete denne utgangen. Lavinthal, Smith-Peter og andre signaler kan være nyttige, men ingen signaler tar helt bort nytteverdien av sunn fornuft/logikk!

Et makkerpar kan tjene mye på gode avtaler når det gjelder signaler. Det er imidlertid ufattelig mange variasjoner, og det er "farlig" hvis man er for fleksibel slik at noen gang er det fordeling, andre ganger i lignende situasjoner brukes styrke/svakhet, Lavithal, eller Smith-Peter osv. Alt for ofte vil de to motspillerne tenke forskjellig og en hører etter spillet at den ene tolket et påkast som Lavinthal, den andre sier etterpå: "Jeg bare la fordeling, jeg". Hvis det skal spilles avansert i signalene vil det kun fungere om makkerparet har jobbet godt med posisjonene og har klare regler for når et signal skifter til et annet. Anbefalingen blir derfor å bruke sunn fornuft og logikk først og fremst. Mange motspill kan løses ved hjelp av det, uansett hva makker følger på med! 

Ja, her var det vanskelige kort og ingen fasit.

Det er ikke alle kortfordelinger som er beskrevet i læreboka. Hvordan best melde fordelingsuhyrer er noe som først og fremst kommer med erfaring.

SYD

Nord giver, ingen i sonen.

I dette spillet fra en klubbturnering fikk sannelig syd utlevert en uvanlig hånd, og det er ikke lett å si hva som vil være den endelige løsningen med slike kort. Nord åpnet med 1 spar, og øst doblet opplysende. Hva ville du meldt nå?

Syds hånd kan godt vise seg å være en monsterhånd for N/S, et stort spill er mulig. Med tilpasning til en av fargene kan det være veldig mange stikk N/S. Men slike tofargede hender (minst 5-5) er også farlige. Hvis det ikke finnes tilpasning er det kanskje helt umulig å spille noen kontrakt særlig høyt.

En ser ofte at spillere overvurderer 5-5 hender (etter å ha meldt Michaels Cuebid, eller 2NT for minor), og de melder alt for mye. I de situasjonene hvor du har fått vist begge fargene med en enkelt melding er det ofte best å la makker ta senere avgjørelser, hun vet om det er god tilpasning, eller ikke!

Her kan ikke syd få vist begge fargene i en melding etter vanlig metoder. Hun velge en melding og en strategi for de videre meldinger.

Syds første melding

Syd har en uvanlig 6-6 fordeling og to bra farger. Dessuten er kløverfargen såpass god at det bør kunne gå an å få en del stikk selv om nord ikke har noe særlig med tilpasning til minorfargene. Hva er best strategi slik meldingene startet?

Da spillet forekom passet enkelt med syds kort etter den nevnte starten. Det kan neppe være riktig og vil antagelig bli feil veldig ofte. Andre redobler, også feil tror jeg. Redobler i en sånn meldesituasjon er mest fordi man ønsker å spille motspill (doblet).Det kan en sjelden gang være riktig, hvis for eksempel makker har 5-5 i majorfargene. Men det blir for spekulativt å satse på det. 

Det beste er å komme i gang med å melde fargene sine så fort som mulig. Hvis man tenker sånn vil enkelte mene at det kanskje er tryggest å melde den beste fargen, kløver.

Også feil mener jeg, selv om det sikkert kan bli riktig i akkurat dette spillet å si 2 kløver.

Mest sannsynlig er det best å starte med 2 ruter. Det er deretter godt mulig du får meldt den andre fargen på et relativt komfortabelt nivå. Hvis kløver meldes først og ruter senere vil makker måtte gjøre en preferanse ett meldetrinn høyere med for eksempel singel ruter og dobbel kløver. Hvis du melder ruter først og kun får en preferanse til ruter over for eksempel 3 kløver i andre melderunde, har vi kanskje ikke så veldig mye i kortene likevel. Men om makker støtter frivillig i et mulig konkurransemeldingsforløp, for eksempel sier 4 kløver, er det god grunn til å være optimistisk!

En «bridgestudent» sendte meg spillet og fortalte hun ikke hadde peiling på hva hun skulle gjøre. Hun passet derfor etter 1 spar og dobler fra nestemann. Vest sa 2 ruter (!), og makkeren på nords plass sa 2 hjerter. Øst passet, og syd forsøkte nå 3 kløver. Da gikk det pass rundt. Slik meldingene gikk ville/burde nord passet på 3 kløver med nesten all slags kort, også singelton i kløver. Da kunne det godt vært slik at de hadde gått glipp av en fin-fin rutertilpasning.

Slik så hele spillet ut:

Nords siste melding

Burde nord løftet til 4 kløver slik meldingene hadde gått?

Kanskje, men hva har syd vist når hun passet først og så introduserte kløveren?

Nord tror og har lov til å tro at syd etter disse meldingene har en svak, men spillbar hånd med lang kløver. Det er ofte en honnør syvende eller noe slikt. Å høyne til 4 kløver med den utrolig fine tilpasningen er vle greit, pass litt pessimistisk. For 5 kløver kan selvsagt stå. Nord kan imidlertid ikke i sin villeste fantasi se for seg at syd sitter med det der! Om syd i stedet har Q-10 syvende i kløver elle noe i den retningen, vi det nokså ofte være minst tre tapere.

Det er nok syd som ikke meldte på best mulige måte her. Hun burde startet med 2 ruter. Nord vil da melde 2 hjerter, og syd kan si 3 kløver, ganske komfortabelt. Etter de meldingene bør nord høyne kløveren, og de kommer seg i utgangen 5 kløver.

Det er bra sjanser for å vinne tolv stikk med dette. Spillefører må ikke røre trumfen, nords trumf må utnyttes til å stjele mange av syds rutere. 

«Vår» syd fikk tolv stikk, +170 i 3 kløver. Det ga faktisk middels, men det var riktignok i en klubbturnering (på BBO) hvor nivået i beste fall var middelmådig. Mange hadde naturlig nok store problemer med disse kortene. Det fikk de først og fremst fordi hvordan melde slike hender som syd hadde ikke akkurat er på repertoaret hos de mange ganske uerfarne spillerne. Ingen bridgekurs lærer bort slikt! Det er foressten ikke lett selv for erfarne spillere å vite hva som er riktig med slike fordelingsuhyrer.

Resultatene varierte fra 6 kløver redoblet med hjemgang som toppen N/S via noen som fikk bra score for 5 kløver med hjemgang, og på den andre siden av skalaen noen triste resultater som for eksempel 3NT N/S med diverse bet, 4 spar (N/S!) med betelass og en 5 ruterkontrakt med fem bet.

Et generelt tips for brukbare fordelingshender med to lange farger er: Gå i gang med å vise fargene dine så fort (lavt) som mulig.

To lange farger kan være «power», men bare om makker har tilpasning til en av dem.