Dette innlegget er ikke på noen måte ment for å rakke ned på nettbridge. Tvert om, det anbefales å spille både som tidtrøyte og for trene slik at man er godt forberedt når vi forhåpentligvis kan gå tilbake til det jeg velger å kalle EKTE BRIDGE om ikke altfor lenge. Innlegget er mer noen tanker om hva som egentlig er forskjellen på nettbridge og vanlig (ekte) bridge.

Vi bridgespillere har ikke noe valg i disse dager. Hvis vi vil spille organisert bridge må det skje online. Online bridge har fått et voldsomt oppsving, tusenvis av spillere som tidligere ikke brukte muligheten har begynt å spille der. Mange liker det, andre savner «ordentlig bridge», i klubben eller turneringer. Det er i alle fall mye bridgeaktivitet selv om vi er "fanget" i lock-down!

Er online bridge utelukkende bra, og dekkes det vi er vant med på en tilfredsstillende måte?

Å spille for eksempel på BBO kan være nyttig som trening. Et makkerpar kan få brukt systemet sitt. Etter spilleøkta kan varianter og avtaler diskuteres. BBO plattformen gir dessuten andre muligheter enn ren spilletrening, for eksempel meldetrening, bruk av opplæringsrom osv. For kursvirksomhet er det også veldig bra.

Personlig er jeg dog litt skeptisk til online bridge som offisiell konkurranse.

Likevel støtter jeg at NBF og andre setter opp turneringer, og at noen organiserer mer eller mindre offisielle online lagturneringer og slike ting. Det er viktig og bra at det legges til rette for bridgeaktivitet nå som våre muligheter til å spille organisert bridge er begrenset. Det er imidlertid flere forskjeller fra å spille ved bordet som vi er vant med og å sitte ved tastaturet og taste i vei. Enkelte spillere er litt frustrerte og føler det ikke blir det samme.

«Det er frivillig å spille der» kan de største tilhengerne av online bridge si når skepsis til internettspilling blir fremlagt. Det er riktig, men nå er det en gang slik at vi bridgespillere får bridgeabstinenser om vi ikke får spilt.

I nøden spiser som kjent fanden fluer.

Hva er egentlig forskjellene?

KONSENTRASJON

Når det spilles på nettet er det vanskeligere å holde et høyt nivå når det gjelder konsentrasjon. Fort gjort å bli sittende å «taste i vei» uten å tenke seg godt nok om. Det er jo likt for alle, men jeg tror det er fare for å legge seg til dårlige vaner når man sitter ved pc’en og spiller. Mengdetrening er bra i seg selv, men det er utvilsomt noen feller i det med å spille på nettet når det gjelder fokus og konsentrasjon.

I går kveld spilte vi en kamp som er et skrekkens eksempel på akkurat det. Stemningen ble også ødelagt ved en kontrovers ved det andre bordet, og både jeg og andre hadde nesten lyst til rett og slett å logge oss av før andre halvrunde skulle starte. Vi spilte likevel, og tapte, og det er jo greit å ikke være dårlige tapere.

Dette var en kamp mellom to lag bestående av landslagspillere. De utroligste ting skjedde. Vi dyttet på kontrakter (i full fart), de meldte som tullinger (i full fart), og begge lag spilte elendig. Vi var verst. En kan spørre seg hva nytteverdien av en sånn kamp er, spesielt når det ikke engang var hyggelig å være til stede.

Skrekkeksemplene fra kampen er mange, men det verste spillet var langt over grensen til ren komikk. Det var en helt håpløs slem i kløver motparten vant hvor de satt med ♦ 872 mot singel dame. Det var ganske lett å se da blindemann kom ned at denne slemmen trolig ville gå bet. Så gikk spillet i forrykende fart, klikk-klikk-klikk-klikk, og til slutt vant spillefører TO STIKK I RUTER!

Ikke spør hvordan, være så snill.

Det så ut som et spill hvor det var absolutt nybegynnere som satt og tastet, eller at spillerne var kanon fulle. Det kom imidlertid et fint spill også, og det var motpartens kranglefant fra første halvrunde som fikk til det.

Begge bord var i den knallharde utgangen 4 spar. Min makker som normalt er en svært god spiller brukte maks ett minutt på å gå beit. Klikk-klikk-klikk-klikk, og en bet.

Ved det andre bordet fikk spillefører (syd) kløver 6 i utspill og hadde to stikk i den fargen pluss ett ekstra ved å trumfe den siste kløveren. Han vant første stikk med damen og trumfet den lille kløveren. Så spar mot hånden.

Kjenner du igjen denne fargekombinasjonen?

Det er to muligheter for å slippe med kun en spartaper, KQ-dobbel, eller honnør-10 dobbel foran.

Han spilte spar fra nord, og øst fulgte med spar 10, syd la knekten og vest kongen. Det kom nok en kløver til esset, fra nord forsvant da en hjerter. Syd spilte spar ess, og joda, øst kom på med damen! Spar 9 tok ut forsvarets siste trumf. Det lysnet for han, men det ser likevel ut til at det kan bli bet hvis det blir to hjertertapere og en i ruter i tillegg til det trumfstikket han allerede har gitt bort. Sjansen for å vinne kontrakten har imidlertid økt betraktelig.

Nå spilte han liten ruter til tieren og vests knekt. Vest skiftet til hjerter, og på liten fra nord stakk øst med kongen. Derfra kom ruter. Nå stakk spillefører med nords konge og spilte ruter til esset. Hvis den fargen sitter 3-3 gir den ett ekstra stikk og ti i alt. Men i denne situasjonen hadde han flere sjanser:

Inne på ruter ess spilles (hvis vest for eksempel har igjen en stor ruter) den siste trumfen. Da oppstår en show-up-squeeze idet spar 4 spilles. Vest må holde ruteren sin og blir nødt til å gå ned på singel hjerter. Dermed vinnes om vest har hjerter dame, eller øst har KQ-dobbel, en lignende show-up variant som ble fortalt forleden i bloggen.

Det var imidlertid ikke behøvelig med noe slikt da ruter satt 3-3.

Spillefører noterte utgang og tok siste stikk med nords ruter 7!

OPPFØRSEL OG ETIKK

Jeg støtter 100% NBF sitt forsøk på å ta tak i det med juks når det spilles på nett, på samme måte som det har vært (og er) en kampanje mot juks i internasjonal (virkelig) bridge hvor det har blitt bedre. På nettet er det imidlertid en litt annen type juks som foregår. Det er alt for lett å være i kontakt med makkeren mens spillingen pågår, på telefon, messenger eller andre måter å kommunisere på.

Mange spør: Hvordan kan det være morsomt å spille om man vet kortene? Et godt spørsmål.

Det er kanskje noen spillere som ikke engang tenker på at det er juks når makkeren sender en privat beskjed, eller en som ser på gjør det. Så forverrer dette seg ved at de får god score, og det smaker jo godt. Det blir en vane.

De fleste spillerne jukser ikke, men hvis noen gjør det kan hele resultatlisten bli bare tull. Og det blir fryktelig frustrerende for dem som ønsker å spille fair bridge.

Dette sagt, det kan være fort gjort å være for rask på labben å tro at det må være juks når noe uvanlig skjer. Noen ganger er det slik at det må en svært dyktig spiller til for å se at det spesielle motspillet, eller den fantastiske spilleføringen som ble funnet faktisk er begrunnet og mulig å få til.

Det kan bli mye mistenksomhet – naturlig nok – og det kan føre til «ugly» stemining. Det er veldig bra at NBF har tatt tak i dette problemet.

Utenom det med juks er det en forskjell i hvordan spillere oppfører seg når de spiller på nett i forhold til under vanlig bridge i klubb eller turneringer. De fleste oppfører seg bra ved bridgebordet, og det er nok tilfelle online også. Men nett-troll mekanismene slår inn. Det er lettere å lire av seg ting man ikke burde ha sagt i den virtuelle verden når man liksom bare sitter og taster i vei, enn når man sitter sammen med folk og ser dem i øynene.

Den nevnte kontroversen i vår kamp i går kveld er et godt eksempel. Makker og jeg var ferdig (alt for tidlig) med første halvrunde og så på våre lagkamerater spille de siste spillene. Da gikk en fra motpartens lag nesten amok. Det er en spiller vi kjenner godt, normalt en hyggelig type, men så ble han forvandlet til et slags nett-troll. Han fikk ikke fatt i hva motpartens meldinger betød selv om de var nokså greit forklart, og han ble mer og mer frekk i kjeften. Så begynte han å snakke om tenkepauser også. Vår lagkamerat forsøkte å si: «det foregår litt andre ting her i stua, og alle små pauser når man spiller på nett bør vel ikke sees på som bridgerelaterte?». Det ble på ingen måte akseptert, og en ubehagelig diskusjon, nesten en krangel fortsatte. Dette kaoset tok omtrent 20 minutter, og det var for å bli ferdige med en uskyldig 3 kløverkontrakt!

Å fortelle om en ubehagelig kveld for oss på BBO er ikke ment for å påvirke noen til å mislike nettbridge. Selv om de fleste har de hyggelig når de spiller på nettet har jeg hørt at enkelte norske spillere også har opplevd lignende ubehagelige ting. Det skjer det samme i New Zealand hvor jeg befinner meg. Etter en stor iver og optimisme idet det var økning i nett-spilling her i landet i mars - i lock-down - har det oppstått mer og mer grums og krangel.

De fleste av oss ønsker vel både konkurranseaspektet og å ha det hyggelig når vi spiller. Jeg tror organisert bridge i hovedsak bør spilles i klubber og turneringer når den uvanlige situasjonen vi er i er over. Det er mulig jeg er gammeldags, men det sosiale ved å møte mennesker i "real life" ved bordet er etter min mening soleklart best. Å ha det hyggelig sammen med bridgevenner, i pauser, eller etter bridgen er ferdigspilt kan ikke erstattes med kontakt via en computer. Det sosiale for eksempel på en bridgefestival blir slik jeg ser det umulig å få til i en virtuell verden.

Hvis offisiell konkurransebridge som mesterskap og slikt skal kunne fungere forsvarlig på nett må det andre sikkerhetsrutiner til.

Selv om det her har blitt nevnt en del negative bi-effekter når det gjelder internettspilling anbefales likevel å spille der nå som det ikke er noe "real-life" alternativ. Vær hyggelig og fair mot hverandre! Så håper jeg at vi kan møtes face-to-face ved bridgebordet snart, enten i en vanlig bridgeturnering, eller enda bedre, på bridgefestival!