HVOR ER DET MEST POENG Å HENTE?
Vi har de siste dagene her i bloggen sett på noen veldig spesielle varianter. Vakre motspill, eller spektakulære spilleføringer kan faktisk være ganske logiske, men likevel vanskelig å komme på fordi det kan innebære å spille kort som normalt ikke er riktig. Eksempler på det er Merrimac Coup og Deschappeles Coup hvor ugarderte honnører må spilles, for eksempel som vi så i gårdagens blogg, å skifte til en ugardert kongen fra kongen tynt fjerde. Normalt er det ikke riktig å gjøre slikt, men heller spille en liten unna en honnør minst tredje. Den type coups er morsomme og vakre, men man skal være klar over at de forekommer sjeldent. Det samme er tilfellet med de mest avanserte skviser og slikt.
Det er mye oftere det handler om relativt enkel logikk – sunn fornuft - for å få fatt i sine stikk. Kontrakter med noen valg i vanlige motspill, eller ganske vanlige spilleføringer hvor det er mulig å gjøre feil hvis man ikke tenker seg godt nok om. Slikt forekommer hele tiden. De spilles bort mange flere poeng i de vanlige kontraktene, de dagligdagse spillene. Å unngå feil i spill hvor problemet egentlig var overkommelig er mye mer poenggivende totalt sett enn å forsøke å få til et av de sjeldne «avisspellene».
Alle hører vi ofte, og vi sier det selv også: «Jeg skulle ha skiftet til….», eller «Den kontrakten skulle jeg ha fått hjem». Det er den type vanlige spill som er «bread and butter» for alle turneringsspillere!
DAGENS SPILL
Her er et sånt spill fra en lagkamp.
Syd åpner med 1NT (14-16) og nord melder 3NT.
Du spiller ut hjerter 2 (norsk fordeling), eller hjerter 5 om du og makker bruker fjerde høyeste. På liten fra nord legger makker nieren og syd stikker med damen. Spillefører går på ruteren og du vinner med esset.
Hva vet du nå, og hva gjør du?
Først tenk gjennom hva du kan forvente hos makker. Han (øst) har ca. 3-5 poeng (spillefører har jo 14, 15 eller 16). Du vet ganske sikkert at makker har hjerter 10, for om syd har tieren ville han (normalt) stukket med det kortet, ikke esset. Derfor ser det ved første øyekast «safe» ut å spille mer hjerter, men det er helt feil motspill.
Du vet nemlig mye mer.
Løsningen her forutsetter at makker på østs plass har i alle fall et minimum av bridgekunnskaper. Hvis makker spiller normal bridge vet han at i tredje hånd skal det spilles «høyt for makker» med småkort i bordet. Hvis han har høyere kort i hjerter enn 10-9 vil han legge det kortet, for eksempel spille på kongen fra K-10-9, eller esset fra A-10-9. Det være helt fatalt motspill å legge nieren fra slikt da forsvaret kanskje har en haug med hjerterstikk å ta på direkten om utspillet er fra A-J eller K-J femte. Da får spillefører helt unødvendig for damen dobbel eller tredje hvis ikke øst hopper på med sin største. «Høyt i tredje hånd», «høyt for makker» -- grunnregler!
Altså har ikke øst noen hjerterhonnør. Siden du vet at spillefører har AKQ i hjerter vet du også at han har minst ni stikk så snart han kommer inn med tre stikk i hjerter, fem ruterstikk og kløver ess. Det går altså ikke å bete denne utgangen med å spille mer hjerter eller skifte til kløver. Eneste betesjanse er i spar, og det skal ikke mer til enn at makker har kongen fjerde.
Da spillet forekom så hele spillet slik ut, en langt fra usannsynlig sits:
Hvis vest ikke «sover i timen» skifter han til spar og Ø/V tar beten med fire sparstikk.
Det kan hende skiftet til spar gir spillefører ett ekstra stikk om han har spar konge og ikke så mye i kløver, men sparskiftet kan ikke dytte på kontrakten. Derfor bør vest forsøke å bete utgangen som er mye mer poenggivende i lagkamp enn å dytte på ett overstikk.
SIGNALER OG LOGIKK
Noen samspilte makkerpar vil kanskje legge Lavinthalbetydning i østs ruterpåspill, men det som er viktigst er bruken av logikk som forteller vest at sparskift er det eneste som kan bete denne utgangen. Lavinthal, Smith-Peter og andre signaler kan være nyttige, men ingen signaler tar helt bort nytteverdien av sunn fornuft/logikk!
Et makkerpar kan tjene mye på gode avtaler når det gjelder signaler. Det er imidlertid ufattelig mange variasjoner, og det er "farlig" hvis man er for fleksibel slik at noen gang er det fordeling, andre ganger i lignende situasjoner brukes styrke/svakhet, Lavithal, eller Smith-Peter osv. Alt for ofte vil de to motspillerne tenke forskjellig og en hører etter spillet at den ene tolket et påkast som Lavinthal, den andre sier etterpå: "Jeg bare la fordeling, jeg". Hvis det skal spilles avansert i signalene vil det kun fungere om makkerparet har jobbet godt med posisjonene og har klare regler for når et signal skifter til et annet. Anbefalingen blir derfor å bruke sunn fornuft og logikk først og fremst. Mange motspill kan løses ved hjelp av det, uansett hva makker følger på med!
