Hvor sikker bør man være før det bør meldes storeslem?

Er det forskjelll på parturnering og lagturnering når det gjelder dette?

Det er vanseklig å gi noe klart svar her. Men at det er forskjell på strategien i lag og par er sikkert. Problemet er ofte at man ser for seg kort hos makker, kanskje som han veldig fort kan ha slik meldingene har gått hvor det er nedlegg i storeslem. Men kanskje mangler noe, og da kan det være litt for liten sjanse for storeslem til at den bør meldes, selv om den kanskje kan fyke hjem. 

Det er naturlig at det snakkes mest om de store spillene i pauser og etter vi har spilt bridge, slemspill, storeslemmer og kanskje noen spennende utganger. Småspillene blir fortere glemt. Hvis det spilles lagturnering er det logisk at de store spillene får mest oppmerksomhet fordi de kan gi voldsomme utslag i kampresultatet. Selv når vi spiller parturnering er det ofte den type spill får mest oppmerksomhet, et paradoks fordi det deles ut akkurat like mange "matchpoints"/% i småspillene. De fleste får sikkert litt høyere puls enn vanlig idet de skal spille 7NT, men er det parturnering kan like mye eller mange prosent stå på spill i en stusselig, liten 2 ruterkontrakt!

I dag skal vi se på noen store spill som kom like etter hverandre i en stor parturnering i Wellington i helgen. 

NORD

Giver øst, N/S i sonen.

Øst åpner med 2 spar som ble forklart som 6-10 poeng og sekskorts sparfarge. Makker på nords plass dobler opplysende, og øst sier 4 spar.

Hva melder du nå?

Sparhonnørene er trolig ikke særlig mye verd, men på den annen side er makker trolig kort i spar. Å doble er et alternativ, men hvis makker passer er det ikke sikkert vi får tak i nok beter til at det lønner seg i forhold til en sannsynlig utgang, eller slem vår vei.

Å melde 4 grand for minorfargene er et alternativ, men du liker ikke kløverfargen. Så gjenstår rutermelding, 5 eller 6 ruter. Det er klart at dobleren kanskje kan ha dobbelton ruter noen ganger. Likevel er vel å simpelthen si 5 ruter et bra alternativ? Det ble hva jeg valgte.

Da kom makker litt overraskende tilbake med 5 spar. Hva betyr det, og hva tror du han har?

Det må være storslemsinvitt siden vi allerede er i slem når han melder 5 spar. Og selv har du 16 poeng selv om som nevnt de 4 poengene i spar ikke er så mye å skryte av.

Merk at makker som er en god og fornuftig spiller avgir storeslemsinvitten uten AKJ i trumf, så han må vel ha «resten», første rundes kontroller i alle farger og mer til?

Det ser ut som om han er renons i spar, og i så fall har han med kun damen på tropp i trumf trolig både AQ i hjerter og toppkortene i kløver. Kanskje kan han ha spar ess singel, men han må likevel ha god hjerter og god kløver siden han altså mangler de to største trumfene. Jeg synes det «lyser» at han har noe sånt som:

Med dette, eller lignende er 7 ruter helt nedlegg. Eller om han har spar ess i stedet for renons sitter han muligens med noe slikt:

Her også er 7 ruter nedlegg, og om han har femkorts hjerter behøver han ikke en gang ha kløver konge (kanskje bare damen), for hjerteren gir nok avkast på din hånd til at det enkelt blir tretten stikk (i grand også i dette tilfellet).

Med mindre enn disse eller lignende hender og kun damen på topp i ruter er han neppe sterk nok til storslemsinvitt da din 5 ruter er meldt i en nokså presset situasjon.

Jeg backet opp mitt synd og hoppet til 7 ruter.

For mye "Møllers tran"? Ren gambling?

Makkers hånd lignet veldig på de hendene jeg så for meg, men siden ett av toppkortene var spar ess i stedet for renons var det et hull.

Han manglet kløver konge,, og med det kortet i stedet for kløver dame ville det vært fryd og gammen. Men merk at vi har 34 HP til sammen, og østs sin åpningsmelding viste 6-10! Så det er en veldig bra sjanse for at kløverfinessen går selv om de ikke alltid har akkurat det de forklarer. Har øst kløver konge er det tretten enkle stikk via kløverfinessen. Men...

Øst hadde vært litt frekk og hadde ikke de foreskrevne 6-10 for åpningen sin, og kløver konge satt bak. Dermed ble det en bet og nitriste 9% på spillet.

Vel fortjent?

Kanskje.

Jeg kunne jo tatt med makker litt på råd og sagt 5NT. Med kløver konge kunne han i så fall sagt 6 kløver, og melder han 6 ruter over 5NT bør antagelig nord passe. Men om syd mangler kløver konge står som sagt storeslemmen likevel hvis han har femkorts hjerter, eller som her om kløver konge sitter i saks.

Spillet hadde blitt kostbart i lagkamp også, men det er kanskje spesielt feil å satse så hardt i parturnering med mange par, for da gir selv lilleslem bra uttelling selv om det er tretten stikk. Så slipper man nesten bunn…

Like etter kom dette spillet hvor jeg hadde fått utlevert en meget god hånd:

NORD

Giver nord, Ø/V i sonen.

Denne gangen fikk vi melde i fred og meldingene gikk slik til det igjen var min tur å ta den siste avgjørelsen:

Det er sterk 2 kløver og 2 ruter negativ, eller «waiting» (kan inneholde en del positive hender). Resten var naturlig.

Hva tror du makker som hoppet til slem har denne gangen?

Han tror altså på slem, men han hadde ingenting å kontrollmelde! Det må bety at han har noen damer her og der, men også at trumfen må være veldig sterk. Ellers er vel hoppet til slem helt vanvittig helt uten kontroller i noen farger?

Jeg så for meg minst KQ-femte i kløver, kanskje sjette, og bakket mitt syn igjen: 7 kløver! Denne gangen var det blink:

Det kom hjerter ut fra øst til honnør og esset.

Det var ikke fryktelig vanskelig å spille storeslemmen. Å godspille syds hånd ser greit ut, men sparfargen må utnyttes så en får minst ett avkast (for hjerter) hos nord. Underveis kan to ruter trumfes hos nord, og syds blir til slutt god, helt uten tapere. Så det må antagelig satses på at sparen ikke sitter verre enn 4-2. Jeg satset i alle fall på det og tok en trumfrunde med kongen (i tilfelle 4-0 sits) som begge fulgte på. Så ned med spar ess konge og ruter ess før en spar ble trumfet, om nødvendig høyt for å unngå overstjeling, men i tredje sparrunde hadde ikke øst flere spar så akkurat det var problemløst. Så en ruterstjeling med kløver 10, nok en sparstjeling som satte opp den femte sparen, og nok en ruterstjeling med esset. Den siste lille trumfen hos nord ble spilt til syd før motpartens gjenværende to trumf ble tatt ut med syds to siste trumf. Deretter var hjerter konge inntak til den godspilte femte sparen. Det ble altså fem kløverstikk hos syd + to ruterstjelinger hos nord + tre røde toppstikk og etter hvert tre stikk i spar = 13.

Pluss 1440 for 7 kløver med tretten ga 98%. Å spille 6 kløver med tretten ville imidlertid gitt hele 75%. Det var mange som ikke fikk mer enn tolv stikk i lilleslem, men likevel fikk de strø over middels for +920. 

Storeslemmen kunne gått bet noen ganger, og igjen er det et eksempel på at det er en grei strategi i parturnering å ikke være så tøff i slemspill. For lilleslem med overstikk gir ofte veldig bra score, spesielt hvis det ikke er helt rett frem å få tak i overstikket.

Hvis man melder storeslem bør man altså være temmelig sikker på at den står. Som nevnt er det spesielt i parturnering en god strategi å ikke være for «pushy» i slike spill da mange i salen, om det er nokså ujevnt nivå, kanskje til og med har problemer med å finne frem til lilleslem. Det kan derfor lønne seg å ta noen små pluss-spill for lilleslem som det ofte blir selv om det viser seg at det er tretten stikk, og heller fokusere på ekstrastikk motspill i delkontrakter og småspill, noe som det er muligheter for i haugevis med spill!

I strid med den strategien jeg forfekter her i dette innlegget satset altså jeg høyt og alt på det trodde i disse spillene, og endte på de to spillene på rundt middels, ca. 1-1. Det kunne godt ha blitt to nesten-bunner og…

«Sånn går no dagan»

Jon-Egil Furunes - populært kalt «Turbo» - har vært sportssjef i NBF i nesten fem år, men han fratrer stillingen til sommeren. Furunes er utdannet innen matematikk og har hele sitt yrkesliv jobbet innen IT før han ble sportssjef i NBF.

Furunes er selv en velkjent toppspiller både i Norge og internasjonalt, og han er en av de mestvinnende i Norge når det gjelder NM-medaljer (20 norske titler). Han har også spilt mange ganger på det norske landslaget og oppnådd en rekke gode resultater internasjonalt. Da han ble ansatt som sportssjef sa mange de trodde det ville bli rett mann på rett sted. Mye tyder på at de fikk rett i det.

August 2016: Furunes ansettes som sportssjef. Til venstre daværende Visepresident i NBF, Astri Steen Lybeck og til høyre President Kari-Anne Opsal.

Men nå gir han seg altså.

Jon-Egil sine år i jobben har vært en periode hvor Norge har oppnådd meget gode resultater i både åpen klasse og dameklassen. Gull, to bronsemedaljer samt en kvartfinaleplass var de glimrende resultatene fra EM nasjonslag i Ostende, Belgia 2018 og VM nasjonslag i Wuhan, Kina 2019. Det har blitt lagt merke til internasjonalt at det virker å være en veldig god lagånd i den norske troppen – en positiv, viktig faktor i det norske prestasjonsmiljøet – mellom spillerne, lagene, laglederne og heiagjengen.

Idet Jon-Egil kun har igjen kun noen måneder av sitt virke som sportssjef tok vi en prat med han.

_______________________ 

GeO: Hvordan havnet du i jobben som sportssjef? 

J-E: Det var egentlig tilfeldig at jeg havnet i den jobben. Noen i styret i NBF nevnte for meg at de lurte på om jeg kunne være interessert i stillingen som sportssjef. Jeg må innrømme at jeg ikke visste helt hva det innebar, men fikk en del informasjon og sa ja takk. Grunnen til at jeg ønsket å begynne som sportssjef var delvis at jeg har spilt på landslaget i flere mesterskap, og hadde ideer om hva som skulle til for å få et best mulig lag som kunne fungere optimalt i et langt mesterskap.

GeO: Hva viste jobben seg å innebære? 

J-E: En del av jobben har vært å lage/vedlikeholde en sportsplan inkludert utviklingsplaner for spillere/par. En annen del av jobben har vært å samarbeide med landslagskapteinene og administrasjonen i NBF. Samarbeidet har blant annet gått på trening, uttak av lag og tilrettelegging av reiser og opphold til mesterskap. Jeg synes at papirarbeidet har vært det minst interessante, mens samarbeid med kapteiner og tilrettelegging og det å skape samhold under mesterskap har vært den biten jeg synes har vært mest spennende.

Jon-Egil nevnte så videre ambisjonene for arbeidet som beskrevet i sportsplanen:

NBFs hovedmålsetning for landslagene – åpen klasse og dameklassen – er:

• Etablere «topp-6» lag i Europa

• Vinne medaljer jevnlig

_________________________ 

For omtrent ti år siden mistet Norge en solid posisjon blant topplagene i verden i åpen klasse.

GeO: Hva tenkte du i 2016 om mulighetene for komme tilbake i verdenstoppen med det åpne laget, og hva med vårt lag i dameklassen?

J-E: For åpen klasse var dette helt klart et mål vi ville prøve å nå umiddelbart, mens det i dameklassen nok kunne forventes at vi ville måtte bruke litt tid for å nå målene. Dette viste seg å være feil, damene tok store steg på kort tid!

GeO: Hvordan har det fungert å jobbe med de andre som er involvert i arbeidet med landslagene?

J-E: Samarbeidet med administrasjonen og landslagskapteinene synes jeg har fungert veldig bra. Det har vært en fornøyelse å jobbe med dem.

GeO: Hvorfor slutter du da?

J-E: Grunnen til at jeg slutter, er at jeg synes at fem år er nok i denne stillingen, og at jeg tror det er greit å få inn en som kan se på landslaget med nye øyne og komme med nye ideer. Jeg synes også at den administrative delen av jobben er mindre interessant. I og med at bridge rundt bordet, i en periode, er blitt helt borte, har det blitt mer administrasjon og mindre 'hands on'.

GeO: Hva er dine tanker om bridgen i disse corona-tider og hvordan ser du for deg det blir fremover?

J-E: Online bridge vil trolig bli en større del av spillet selv etter at virkningene av coronaen blir mindre og vi kan møtes ved bordet igjen. Jeg tror aldri norske toppspillere (og sikkert også en del andre bridgespillere) har spilt så mye bridge som det siste året! Men, personlig gleder jeg meg til å kunne spille bridge live igjen. Det er noe annet!

Tilbake til BORDET! Her "Turbo" som blindemann ("forlangte han virkelig damen fra bordet?")

________________________

GeO: Hva er det morsomste øyeblikket i perioden din i jobben som sportssjef? Og hva med nedturer?

J-E: Det var en nedtur at corona-pandemien satte en stopper for EM på Madeira og VM i Marrakech. De morsomste øyeblikkene har vært når de flotte resultatene ble oppnådd, og kanskje det aller morsomste var da damelandslaget i 2018 for første gang greide å kvalle til Venice Cup (VM).

"Turbo" som coach for the fremgangsrike damelandslaget

_______________________

GeO: Ja, etter noen magre år har Norge oppnådd noen meget gode resultater internasjonalt. Føler du at din innsats var et bidrag til fremgangen?

J-E: Jeg må innrømme at de gode resultatene er det jeg er mest fornøyd med som sportssjef. Men hovedgrunnen til at vi har fått det til er nok godt samarbeid mellom landslagssjefer, administrasjonen, sportssjef og, ikke minst spillerne. Det er jo spillerne som må gjøre hovedjobben! 

____________________ 

De som kjenner Jon-Egil vil si at det er en kar med glimt i øyet, og masse humor. Selv kan jeg underskrive på det. Da jeg fikk gleden av å spille et parmesterskap med han en gang for lenge siden var dette veldig tydelig. Jeg husker ikke så godt hvordan det gikk resultatmessig, men det jeg husker veldig godt er at vi lo fra første til siste spill. Og mest av oss selv.

"He, he...der glemte vi systemet begge to, gitt!"

____________________

GeO: Hva tror du om det med humor i en prestasjonsgruppe, Jon-Egil, er det et en viktig faktor?

J-E: Ja, jeg tror humor er en viktig faktor i det med å få en god stemning i lag/tropp. En balanse mellom seriøsitet og litt humor er bra. Det er dog alltid en del individuelle hensyn å ta. Mange av de som spiller på landslaget har lang fartstid og vet godt selv hvordan de best kan forberede seg foran kampene. For oss i støtteapparatet er det viktig å prøve å gi råd til de av spillerne som ikke har spilt på landslaget tidligere, og i alle fall ikke i lange turneringer, før.

GeO: Hva er det aller viktigste støtteapparatet kan bidra med?

J-E: Jeg håper og tror at vi i støtteapparatet har gitt spillerne ro og anledning til å konsentrere seg om det de er der for, nemlig å spille god bridge.

En annen ting vi synes er viktig, er at lagene bør bo på samme hotell. Dette gir samhørighet og også muligheter for diskusjoner om bridge, for de som ønsker det, på kveldene.

Under de siste mesterskapene har vi etablert et norsk bord der støtteapparatet har vært. Her er det innkjøpt drikke, frukt og snacks/sjokolade. Dette har vært møteplass der spillerne har kommet etter kampene og der sammenlikninger har blitt gjort. Dette gjorde også sitt for samholdet og, tror jeg, for de gode resultatene.

Vi har i ettertid hørt at andre nasjoner var litt misunnelige på "det norske bordet".

______________________ 

For egen del ønsker undertegnede å tilføye at jeg håper NBF på en eller annen måte får nytte av «Turbo» sine kunnskaper og hans erfaring også senere. Selv om han nevner det med å «se på landslagene med nye øyne» og «nye ideer» er nok det som er bygd opp av kompetanse på dette feltet noe den kommende sportssjefen kan bygge videre på.

Takk for praten, Jon-Egil, og takk for innsatsen!