Det årlige arrangementet Rondanecupen foregår i helgen på Otta. Parturneringen ble spilt lørdag, og søndag er det lagturnering.

I par gikk seieren til Kenneth Syversen - Fredd Kristiansen (Larvik/Vestvågøy) foran Stein Bjerkset - Annika Haugen (Berkåk) med Ole Berset-Kåre Bogø på 3.plass. Det deltok 30 par. Hele resultatlisten og alle spillene finner du her. 

Her er et ganske typisk parturneringsspill, alle i faresonen. Det handler først og fremst om "hvem har høyeste kontrakt?"

Giver vest. Alle i sonen

Du sitter syd og hører vest åpne med 1 spar. Øst svarer 1NT, og det er din tur. Hva melder du?

Du kan melde inn 2 kløver, men har også lyst til å få vist at du har begge minor. Om makker har god minortilpasning kan det være veldig mange stikk vår vei, og hvis ikke ruteren nevnes vil ikke makker være med på notene om han ikke har kløvertilpasning, men kanskje fet rutertilpasning. Så 2NT er et alternativ, det blir innerblink om makker begynner å hoppe og sprette i ruter. I så fall vet du at her har kan det meldes mye! 

Hvis det meldes inn 2 kløver blir strategien å melde igjen. Hvis det over 2 kløver meldes av vest eller øst og det fortsatt er på to-trinnet kan du si 2NT. I en sånn posisjon kan ikke den meldingen være naturlig, men det bør vise ruterfarge slik at vi kan konkurrerer og komme i beste minorkontrakt. En slik melding viser dog typisk firekorts ruter ved siden av typisk sekskorts kløverfarge.

Slik det var hadde ikke N/S så mye i kortene, men det var likevel viktig å være med et par ganger. Slik så hele spillet ut:

Det er ganske normalt å åpne med 1 spar med vests kort. Det er kun 10HP, men med 6-4 fordeling og alle honnørpoengene i fargene sine er 1 spar helt greit. 

N/S spiller ganske bra i minorkontrakt, antagelig litt bedre i kløverkontrakt (bedre trumfkontroll). Ø/V vil normalt spille spar- eller hjerterkontrakt hvis de får kontrakten, og de kan fort komme for høyt. For det må bli to hjertertapere og to kløvertapere, muligens ni stikk i hjerterkontrakt. I sparkontrakt blir det en spartaper også, kun åtte stikk.

I parturnering er det ikke uvanlig med litt friske straffedoblinger. Det gjelder særlig om man tror man er "robbet", dvs. man tror egen side kan vinne delkontrakt. Da er ikke +100 all verdens, i lagkamp er +100 greit mot egen delkontrakt.

I slike situasjoner i parturnering er det spesielt om motparten er i sonen fristende å doble for å få fatt i de deilige +200. Øst er den som i dette tilfellet blir fristet til å straffedoble N/S i 3 i minor. Øst har 10 bra HP og gode motspillskort, og en makker som har åpnet. 

To Ø/V-par doblet 3 ruter, ett Ø/V-par doblet 3 kløver. De doblede delkontraktene føk imidlertid hjem med tre rutertapere og en spartaper. Pluss 670 til N/S ga tredelt topp, og ett av parene som fikk tredelt bunn for å doble 3 kløver hvor det ble ni stikk var vinnerparet. Men for å vinne parturnering må det satses litt, og det er greit med noen få bunner hvis det blir mange flere topper!

Enkelte steder ble syd for optimistisk, litt for mye Møllers tran, antagelig etter at Ø/V hadde kommet for høyt og var i 4 i majorfarge. Der fire sydspillere gikk på til 5 i minor ble de doblet, og det ble -500, ett sted slapp de med -200. Mellom de resultatene (500 til Ø/V og 670 til N/S) var det noen delkontrakter N/S med hjemgang og noen majorkontakter Ø/V med bet.   

---

Den svenske Elitserien i bridge som tilsvarer den norske 1.divisjon ble avsluttet i helgen. Det endte med stor norsk triumf da fire av spillerne på vinnerlaget er nordmenn: Ole Marius Myrvold, Lasse Aaseng, Arve Farstad og Sam Inge Høyland. For sikkerhets skyld toppet Myrvold og Aaseng butleren. Med seg på laget hadde de norske spillerne to svenske spillere, Thomas Andersson og Jan Bennet. 

Kjell Gaute Fyrun og Svein Gunnar Karlberg deltok også i dette mesterskapet. Laget deres ble nr. 6.

Det deltok 12 lag som over to helger spilte en kamp mot hvert av de andre lagene. Alle resultatene runde for runde samt alle spillene og forskjellige andre detaljer finner du på SWAN-bridge, her. 

Det norske vinnerlaget var stort sett med helt i toppen gjennom hele mesterskapet, og mot slutten la de grunnlaget for seieren med nesten full topp i den nest siste kampen. Det ble et lite tap i den siste kampen, så de kunne blitt forbigått, men det holdt med 4VP margin til nr. 2, og nesten 10 VP til nr. 3. På lagene som kom på 2. og 3.plass spilte flere internasjonale toppspillere, bla. brødrene Rimstedt. 

I den nest siste kampen startet det bra for Myrvold-Aaseng. Slik så deres kort ut i det første spillet hvor det norske paret satt N/S:

Hvilken kontrakt tror du de spilte?

Det er jo omtrent verdier til utgang, 24 HP til sammen og noen tiere. Med 4-4 tilpasning i spar og singleton på den ene siden er det vel ikke unaturlig å havne i 4 spar. Men det norske paret spilte 3NT som kanskje er en vel så bra kontrakt. Eller, slik det var en mye bedre kontrakt siden hele spillet så slik ut:

Hvorfor de havnet i NT i stedet for sparkontrakt vites ikke sikkert, et forsøk på kontakt med en av spillerne på vinnerlaget like etter spillingen var ferdig var ganske resultatløst. Men kvalifisert gjetting tilsier vel at øst hadde åpnet med 1 spar etter deres system, selv om det for mange ville vært 1NT-åpning. Så lenge øst har vist femkorts spar er ikke sparkontrakt andre veien aktuelt lenger, og de heiste seg opp i den hardmeldte, men sjanserike utgangen 3NT.

Slik det sitter må det nesten bli ni stikk i NT. Det kom ruter ut. Det er naturlig å gå på sparen for å godspille to stikk i den fargen. Ruteren ordner seg av seg selv, hjerter konge sitter i saks, og det blir ni stikk, noe Aaseng innkasserte ganske raskt.

Pluss 600 var verd 13 IMP da også Farstad-Høyland hadde et resultat på spillet, de spilte mot den litt merkelige kontrakten 3 hjerter av nord med to bet, +200. Aaseng-Myrvold var det eneste paret som noterte utgang på dette spillet.